Varmepumpe. Slik har Snøhetta tegnet datasenteret som skal varme den nye bydelen, Lyseparken i Os kommune. Miris og Nokia står bak byggingen og innmaten i senteret. Foto: Miris/Snøhetta les mer

Gigantisk varmepumpe kan gi verdens første energipositive bydel

Og den vil ligge rett utenfor Bergen.

Og den vil ligge rett utenfor Bergen.

Når kulda stiger utendørs, settes varmepumper i drift over hele landet. I dag finnes det varmepumper i anslagsvis 4 av 10 norske boliger.

Men ingen av dem kan måle seg med hvordan Os kommune vil varme opp en hel bydel med en gigantisk varmepumpe; et datasenter. Utviklingsdirektør Fredrik Seliussen i Os kommune lover at det også skal merkes på lommeboka til fremtidige leietagere i Lyseparken.

Fredrik Seliussen i Os kommune arbeider for å etablere Lyseparken.
Fredrik Seliussen i Os kommune arbeider for å etablere Lyseparken. Foto: Privat

– Vi tror ikke det holder at vi tar klimaansvar. Vi må gi bedriftene en reell gevinst ved å etablere seg her, sier Seliussen.

Gevinsten skapes ved å gjøre andres kostnader til verdi for nabobedriften. Datasentere har store kostnader til avkjøling. I Lyseparken vil 95 prosent av energien som brukes i datasenteret omdannes til varme for nabobedrifter som tilbys temperaturer helt opp til 87 grader celcius. Den høye temperaturen gjør lokalene ideelle for virksomheter innenfor mat og fôr-produksjon, medisin eller fiskeoppdrett.

Lyseparken bygger et mikronett som fordeler gevinsten på tvers av selskapene - og gir mulighet for at byggeier og andre leietagere også kan investere i miljøvennlige løsninger som gavner dem selv og nabobedriftene.

Målet er kort og godt å gjøre Lyseparken til verdens første energipositive bydel.

«Kan varme alle europeiske husholdninger»

Overskuddsvarme finnes mange steder rundt oss. Alt fra datasentere via serverrom og tradisjonell industri til varme fra havet. Denne varmen kan utnyttes via varmepumpeteknologi og fjernvarmerør.

Datasenter.
Datasenter. Foto: Illustrasjon: Miris/Snøhetta

For fjernvarmesektoren er det viktig å erstatte fossilt brensel med fornybar energi. Da er varmepumper en god investering ifølge en ny rapport fra Siemens, Intelligent Energi og Grøn Energi. Her konkluderes det med at den gjennomsnittlige tilbakebetalingstiden på et varmepumpeanlegg vil være seks år, avhengig av størrelsen på varmepumpen og av om varmen hentes fra spillvann eller havvann. Uansett er tilbakebetalingstiden markant lavere enn andre løsninger, som gjerne nedbetales på mellom 20 eller 30 år.

Brian Vad Mathiesen er professor i energiplanlegging ved Aalborg Universitet. Han ser varmepumper som en sentral del av fremtidens energisystem i hele Europa - og i store deler av resten av verden.

– Hvis vi skal nå målet om å slutte å bruke fossilt brensel, uten ekstra kostnader, her i Danmark, må vi redesigne vårt energisystem. Varmepumper blir viktige for å få dette til å henge sammen.

For eksempel kan industriell overskuddsvarme - hvorav datasentre er et av feltene som vokser raskest - teoretisk dekke alle europeiske husholdningers varmebehov.

– Vi har gode erfaringer med varmepumpene fra andre land, og det finnes allerede nye og mer miljøvennlige versjoner i stor skala, sier han.

Brian Vad Mathiesen, professor i energiplanlegging ved Aarhus Universitet.
Brian Vad Mathiesen, professor i energiplanlegging ved Aarhus Universitet. Foto:

Varmepumper holder Stockholm varmt

I Stockholm dekker varmepumper allerede i dag halvparten av byens varmebehov. Siden 1982 har Siemens levert 50 varmepumper til Sverige, hvorav 40 fortsatt er i funksjon. 13 varmepumper befinner seg i det sentrale Stockholm, hvor de henter energi fra sjøvann, havvann og spillvann. Pumpene forventes å levere varme i minst 20 år fremover.

– Erfaringene fra Sverige viser at stort sett alle varmepumpene fortsatt er i drift. Og en millionby som Stockholm ville neppe basere halvparten av byens varmeforbruk på en usikker teknologi, sier Claus Møller, direktør for Siemens i Danmark.

Han ser varmepumper som «the missing link» mellom vind og varme: varmepumpene gjør det mulig å lagre grønn vindenergi, i stedet for å sende den ut av landet.

– Med varmepumper kan vi konvertere overskuddsenergi fra fornybar kraft til varme, sier Claus Møller.

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.