Manaquiri/Manaus, Amazonas
I et glissent tre ved elvebredden sitter en håndfull gribber og venter på at dagens lunsj skal komme rekende ned elven i form av livløs fisk. En død piraja ligger på en sandbanke litt ovenfor dem. En sandbanke? Det er en underdrivelse. Man må måle den i kilometer i lengden og kilometer i bredden og den var ikke her for drøyt to år siden. Da sto dette området under vann – under elven Rio Solimoes.
Se flere fantastiske bilder fra Amazonas her.
Aldair Souza står under en paraply for å skjerme seg for solens sterke stråler.
– Det dukket frem en sandbanke her i forbindelse med tørken for to år siden. Siden har den bare blitt større og større. Det er jo helt forferdelig at det har blitt slik. For to år siden gikk det båter her, sier Souza.
I 2005 ble regnskogen i Amazonas rammet av den verste tørken på over 40 år. Den dumpet ikke bare en gigantisk sanddyne her. Den endret Aldair Souzas hverdag. Det er tørken for to år siden som har ført henne hit til sandbanken i dag. Hun er her for å hente vann. Vannet i familiens brønn har ikke riktig kommet til hektene igjen. Det er for stillestående og smaker ikke som det pleide. I dag er det søndag og familien har kombinert vannhenting fra elven med bading ved Amazonas' nye sandstrand.
– Nå er dette her i ferd med å vokse til å bli en liten ørken, sier Souza.
Helikoptre med vann
Noen kilometer nedstrøms for Souza slår Rio Solimoes seg sammen med Rio Negro og danner verdens største elv. Amazonas er så stor at det kan høres en smule absurd ut å lese om tørke her. 20 prosent av alt vannet som renner ut i verdenshavene, 200.000 kubikkmeter i sekundet, renner ned dette elveleiet. Amazonas er ti ganger større enn USAs stolthet, Mississippi.
Kanskje det var nettopp derfor folk reagerte med vantro da de hørte at sanddynene dukket frem ved Rio Solimoes, da de hørte om at det ble virvlet opp tykke sandstormer her i selveste Amazonas. Det militære ble innkalt og fraktet drikkevann opp elven, ikke med båter, men med helikoptre fordi flere av de mindre elvene hadde tørket inn og isolert mindre lokalsamfunn. Som det lille tettstedet Tilheiro noen timers båttur oppstrøms fra Souza og sandbanken.
Dommedagsprofetene
Brødrene Manuel Feitosa (51) og Jose Arausa (62) har nettopp fortært søndagsmiddagen. Grillet fisk. Fisken hadde de fisket selv, mens Manuels kone Isabel tilberedte den. Da vannet forsvant for to år siden gikk bildene herfra verden rundt. Død fisk lå overalt.
– Det døde så mye fisk at det stinket noe aldeles forferdelig her, sier Isabel.
– 2005 var det tørreste året i mitt liv, sier Arausa.
I motsetning til sin bror frykter han det verste også i høst. Det er to måneder igjen til regntiden og vannstanden er noe lavere enn normalt. Jose klager over at solen steker mer enn før.
– Jeg tror vi har mye ekstremvær foran oss. Du vet hva som står i Bibelen om dommedag?
– Jeg tror at vi har de beste dagene bak oss, sier han.
Jose Arausa er slett ikke den eneste i Tilheiro som spår at enden er nær. Det skyldes trolig at den karismatiske kirken Guds menighet står sterkt her. I den norske klimadebatten har mange blitt påklistret merkelappen dommedagsprofet, fra representanter for miljøbevegelsen på 1980-tallet via klimaforskere på 1990-tallet til journalister som drar frem dystre fremtidsscenarier nå.
Jose Arausa retter sin bønn mot den allmektige, og for ham er det kanskje ingen trøst at et klart flertall av klimaforskerne mener vi har et vindu av tid for å få ned CO2-utslippene og hindre profetiene han leser om i Bibelen.
Hyppigere tørkeperioder
Selv om det er umulig med hundre prosents sikkerhet å knytte en spesiell tørke til drivhuseffekten, trenger ingen fortelle fremtredende økologer og forskere i Amazonas, som Dan Nepstad og Phil Fearnside, at tørken i Amazonas henger sammen med menneskeskapte utslipp av karbondioksid. Mens tørken bare rammet regnskogen i Amazonas fire ganger mellom 1900 og 1990, har den herjet her fire ganger de siste ti årene.
Den britiske klimaforskeren Peter Cox ved universitetet i Essex sier tørken i Amazonas i 2005 i stor grad var et resultat av det samme fenomenet som forsterket orkanen som smadret dikene i New Orleans det samme året. Høyere havtemperatur i Nord-Atlanteren sørget for at mindre regn falt ned over skogene i Amazonas. Cox er tilknyttet det britiske forskningsinstituttet Hadley Centre. En av instituttets modeller spår at sjansen for at en tørke tilsvarende den som slo til i 2005 kan inntreffe med fem prosent sannsynlighet nå, med 50 prosents sannsynlighet i 2030 og 90 prosents sannsynlighet i 2100.
Tørken i 2005 er ikke bare et trist minne, den er et varsel om hva som kan komme.
Lenger å gå til skogen
I Tilheiro står ekteparet Joao og Holedina Nunez igjen i Guds menighets kirke etter søndagens gudstjeneste. Det var 200 personer tilstede. Det betyr stappfullt hus. Med donasjoner fra USA er en ny og større kirke på planleggingsstadiet.
– Dette er ikke normalt, sier Holedina. Hun snakker ikke om oppmøtet, men om at elven noen ganger skrumper inn til en bekk.
– I Bibelen leser vi om at enden er nær, sier hun.
– Men jeg er enig med ham i en sak. Årsaken til hvorfor det er blitt så varmt så ofte den senere tid er mennesket selv. Vi ser jo på alle som hugger ned skogen vår her, sier Manuel Feitosa.
– For 25 år siden var det skog overalt her. Nå må vi gå i halvannen time for å komme til skogen, sier han.
Fra regnskog til savanne
De siste årene har avskogingen i Amazonas avtatt. Det betyr ikke at det ikke fortsatt hugges og brennes i stort monn. Seks fotballbaner regnskog forsvinner i minuttet, ifølge ett anslag. Et område på størrelse med Frankrike er borte, rundt 18 prosent av regnskogen i Brasil. Færre trær betyr mindre regn. En stor del av regnet og fuktigheten i Amazonas blir forårsaket av de høye trærne.
Men enkelte av spådommene fra Hadley-senteret i England er såpass dystre at selv om man skulle stoppe motorsagene umiddelbart, vil Amazonas være fortapt om man ikke klarer å holde den gjennomsnittlige temperaturøkningen på kloden på under to til tre prosent.
Det forskerne ved senteret har gjort er å fôre pc-ene med data som ikke bare antar at temperaturøkningen er en lineær prosess. Forskerne har også tatt hensyn til at naturen svarer på de menneskeskapte utslippene når de når et visst nivå. Varmere hav betyr at mindre CO2 absorberes til sjøs og varmere vær på land betyr at mer CO2 som lagres i jorden og i trærne blir sluppet løs. Det akselererer oppvarmingsprosessen. Amazonas forvandles fra et gigantisk CO2-lager til å bli en stor CO2-pumpe.
Slår dette scenariet til, vil Amazonas begynne å omdannes til savanne i 2050 og så godt som hele Amazonas vil være savanne 30 år senere. Følgene vil isåfall være katastrofale. 30 prosent av verdens regnskog er i Amazonas. Den «lager» 20 prosent av klodens oksygen.
Da den britiske journalisten Mark Lynas leste om de oppsiktsvekkende spådommene som var gjemt bort i forskersjargong i tidsskriftet Nature, bestemte han seg for å skrive boken «Six degrees – our life on a hotter planet». Den er ikke lystelig lesning og ble først trykket opp i et lite opplag i paperback. Boken ble raskt revet bort fra bokhandlernes hyller og er nå underveis mellom stive permer.
Manzis trøst
Antonio Manzi sitter i lokalene til forskningsinstitusjonen INPA i storbyen Manaus ved bredden av elven Rio Negro og kommer med trøstende ord til dem som måtte trenge det. Klimaforskerne under Manzis ledelse måler nedbøren i regnskogen.
Manzi sier at selv om mange klimamodeller spår at regnfallet vil avta en rekke steder i Amazonas de kommende tiårene, er det ikke sikkert at det kommer til å skje.
– Det hefter fortsatt en del usikkerhet ved disse modellene. Og flere modeller spår at regnfallet vil øke flere steder i Amazonas, sier Manzi.
En feltstudie utført av forskere ved Universitetet i Arizona under Scott Saleskas ledelse konkluderte nylig med at Amazonas tåler tørke bedre enn tidligere regnet med.
Det kan tyde på at trærnes røtter stikker dypere enn det Hadley-senterets modeller tok hensyn til.
– Vi har aldri opplevd noe slikt før, sier da Silva. Det var tøffe tider med lite fisk å spise for familien. Men Amazonas lot seg ikke knekke og alt var tilbake til det normale tre måneder etter.
Da Silva har fått med seg noe av det som blir nevnt i klimadebatten via radioen.
– Hvis ikke de som kan påvirke dette her ser til å gjøre noe med det, så kan dette bli virkelig ille, sier han.
