Fellesforbundet og LO har begjært såkalt allmenngjøring i overnattings-, serverings- og catering-bransjene.
I begjæringen viser LO til at to av tre innen disse bransjene jobber i bedrifter uten tariffavtale. 44 prosent har utenlandsk bakgrunn mot 28 prosent for åtte år siden, og LO mener en betydelig andel av de utenlandske arbeidstagere har lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett ligger langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen og minstelønn.
Kriminalisering
– Jeg tror ikke LO har tenkt på konsekvensene av å innføre et slikt institutt som allmenngjøring i hotell- og restaurantsektoren. Påseplikten, der kjøperen er ansvarlig for at den man kjøper tjenesten av, følger allmenngjøringsforskriften, vil i praksis kriminalisere store deler av næringslivet.
Det sier Virke-direktør Inger Lise Blyverket.
– Du kan tenke deg bedrifter som bestiller julebord, eller for den saks skyld en middag eller en øl på bedriftens regning, plikter å sjekke servitørenes lønns- og arbeidsforhold. Og tilsvarende for en turoperatør som stopper på et serveringssted slik at turistene kan kjøpe en baguette. Det blir tilnærmet umulig, noe som i seg selv svekker respekten for denne typen regelverk. I tillegg kommer selvfølgelig at dette vil være det stikk motsatte av den forenklingen for næringslivet regjeringen har tatt til orde for, sier hun.
– Sett fra vår side handler ikke dette om minstelønn, men om alle de effektene allmenngjøring vil få for alle andre enn akkurat de useriøse aktørene en forsøker å ta tak i. LO sier de har rapporter om ulovlige arbeidsforhold i utelivsbransjen, men krever samtidig at en allmenngjøring skal omfatte alle – inkludert hotellene. Her tar man en liten del av bransjen og overfører dette til mange bransjer. Og det vanvittige her er alle kravene allmenngjøring medfører. Det vil ende opp med at hele næringslivet skal gå rundt og kontrollere hverandre, sier Blyverket.
Avviser problemer
Forbundssekretær Clas Delp i Fellesforbundet sier det systematisk er arbeidstagere med såkalt D-nummer, altså utlendinger med midlertidig personnummer, som blir underbetalt i serveringsbransjen.
– Kjerneformålet med allmenngjøring er jo å forhindre sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft.
– Men hva med påseplikten? Virke mener den vil kriminalisere store deler av næringslivet?
– Den går jeg ikke på. Det kan da ikke være noe vanskeligere å følge den plikten innen servering enn det er i byggebransjen, sier han.
80 prosent bryter loven
I Arbeidstilsynets årsrapport for i fjor kommer det tydelig frem at den såkalte påseplikten i liten grad følges.
«Erfaringer fra tilsyn med bestillere viser at når vi kontrollerer om bestillerne av oppdrag eller tjenester i kontrakten med leverandør har informert om at leverandørens arbeidstagere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av aktuell allmenngjort forskrift, har nesten 80 prosent av bestillere av transporttjenester ikke informert om dette. I tilsyn hos profesjonelle bestillere av renholdstjenester viser registreringer at noe i overkant av 50 prosent av bestillerne ikke har informert om dette,» står det i rapporten.
Arbeidstilsynet opplyser til DN at det ikke er naturlig å kommentere lovforslaget om allmenngjøring innen hotell, restaurant og catering midt i høringsrunden.
– Dersom det nye regelverket om allmenngjøring trer i kraft, forventer vi at arbeidsgiverne følger opp. Det vil også være et tilsynstema for oss hvis forslaget blir vedtatt, og vi vil selvsagt følge opp tips om brudd på forskriftene, skriver fungerende direktør Ronny Jørgenvåg i Arbeidstilsynet i en epost til DN.
Høringsfristen er 29. september.(Vilkår)
