Forrige uke rykket nærings- og fiskeriminister Jan Christian Vestre (Ap) ut i VG og varslet krav om kjønnskvotering i styrene i aksjeselskaper – der bare 19,6 prosent av styreplassene er dekt av kvinner samtidig som syv av ti styrer utelukkende består av menn.

– Jeg har ikke tenkt til å være næringsminister i tre år til og se at tallene er like dårlige, sa Vestre.

Vestre foreslår å innføre kravet i børsnoterte og allmenneideselskaper (ASA) om minst 40 prosents representasjon av hvert kjønn i styrer, også i ordinære aksjeselskaper.

Forslaget skal ut på høring før jul, men hvorvidt det skal gjelde absolutt alle av de over 340.000 aksjeselskapene som finnes i Norge, eller bare aksjeselskaper over en viss størrelse, er ikke klart.

Et spørsmål om verdier

Finansprofessor Karin Thorburn ved NHH, har forsket på nettopp kjønnskvotering i styrer – med bakgrunn i kjønnskvotekravet børsnoterte- og allmenneide selskaper i Norge fikk for rundt tyve år siden.

Målet med forskningen, hvis resultater ble publisert i Harvard Business Law Review, var å finne ut om kjønnskvotekravet hadde noe å si for selskapets økonomiske verdi – noe det kort sagt viste seg å ikke ha.

Selv om mange mannlige styremedlemmer ble byttet ut med kvinnelige, endret ikke aksjemarkedet prisingen av selskapene av akkurat den grunn.

– Det indikerer at investorene mente det var nok kompetente kvinner som kunne erstatte mennene som gikk ut av styrene, fastslår Thorburn, før hun legger til et annet aspekt:

– Men kvotering har også noe å si for hvilket samfunn man vil ha. Vil man ha et der den gamle, mannsdominerte samfunnsstrukturen består? Eller vil man henge med i tiden, forandre seg og ha likestilling også i styrer, spør Thorburn retorisk.

Må skille på størrelse

Hun er derfor med på ideen om kvotering, for samfunnsverdienes skyld. Hun mener likevel at Vestre og regjeringen må differensiere hvilke aksjeselskaper et eventuelt kjønnskvoteringskrav skal gjelde for.

– Det finnes mange store aksjeselskaper som er like store som børsnoterte, og der utgjør styret en større maktfunksjon. Der kan det finnes et politisk ønske om å se til at flere kvinner kommer frem, sier hun.

For mindre aksjeselskaper, som de aller fleste er, blir bildet litt annerledes:

– I små selskaper har du et mye mer konsentrert eierskap, og med en veldig sterk eier blir styrets funksjon litt annerledes. De fleste aksjeselskaper er nettopp små, med kanskje 1-2 ansatte, og i disse selskapene er styrets rolle mest formell – det er ingen maktposisjon knyttet til dem der, sier hun, før hun oppsummerer:

– Man tar i for hardt hvis man innfører kravet også i små selskaper.

I intervjuet med VG pekte også næringsminister Jan Christian Vestre på nettopp det at de fleste aksjeselskaper er små – men heller som en grunn til å innlemme også disse i et eventuelt krav:

– Det er mulig å begynne med de store og mellomstore, men de fleste aksjeselskaper er små og da må vi vurdere dem også, sa Vestre.

Vil begynne med de store

Til DN presiserer Vestre at regjeringen vil høre ulike innslagspunkter, for eksempel bedrifter med mer enn 50 eller 100 ansatte – og viser til at forskningen han har lest konkluderer med at mangfold, blant annet i form av likestilling, bidrar til mer verdiskaping og sterkere konkurransekraft – selv om Thorburns forskningsrapport konkluderte med at det ikke var noen sammenheng mellom mangfold i styret og et børsselskaps prising.

Han tror et krav om en kjønnsrepresentasjon på minst 40 prosent i styret vil være et effektivt virkemiddel for å vri om gamle vaner der menn peker ut menn – slik at man får en utvikling som vil gi flere kvinnelige styremedlemmer.

Jan Christian Vestre mener noe må gjøres for å bedre likestillingen i næringslivet – og aksjeselskapsstyrene som utgjør det.
Jan Christian Vestre mener noe må gjøres for å bedre likestillingen i næringslivet – og aksjeselskapsstyrene som utgjør det. (Foto: Elin Høyland)

– Vil ikke dette føre til mer byråkrati?

– Det blir for enkelt å si. Vi må finne praktiske løsninger for å få mer mangfold og likestilling. Så får det veies opp mot eventuelle ulemper for de minste bedriftene, og det er jeg helt sikker på at høringen vil gi mange svar på, sier Vestre.

– Jeg mener det er en svakhet ved norsk næringsliv at det er ujevn balanse. At det er så store forskjeller er ikke rimelig, men dette er ikke bare viktig i styrerommene. Vi ser fremdeles systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, vi har store forskjeller i utdannelsessystemet. Likestilling må man jobbe med på alle samfunnsområder, sier han.

Forslaget skal som nevnt ut på høring i løpet av høsten, og Vestre er klar på at han er åpen for forslag:

– Hvis næringslivet, forskere og bedrifter har forslag til tiltak som er bedre, så kom med det!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.