Manpower-topp Jonas Prising om regjeringens struping av bemanningsselskapene: – Farlig

– Om vi tenker at pandemien var et blikk inn i fremtiden – med null befolkningstilvekst, rask teknologiutvikling, individer som må tiltrekkes på nye måter og foretak som forbereder seg på at det blir mer volatilt og derfor har behov for fleksibilitet – ble jeg både uroet og overrasket over forslaget fra den norske regjeringen, sier Jonas Prising (57) når DN møter ham på snarvisitt i Oslo.

Prising er konsernsjef og styreleder i børsnoterte ManpowerGroup med hovedkontor i Milwaukee i den amerikanske delstaten Wisconsin. Konsernet har 30.000 ansatte i 75 land og hadde i fjor inntekter på over 200 milliarder kroner. Manpower er et bemanningsselskap, og rammes følgelig direkte av lovforslaget i Norge.

– Et ideologisk syn

Manpower-sjefen mener «det siste» man bør gjøre i dagens hete arbeidsmarked er å innføre strengere regler.

– Men det virker som om det er det den norske regjeringen nå gjør. Det er tydeligvis et ideologisk syn som ikke bygger på data og fakta. Det er farlig. Det kan gå bra i fem år, men så smeller det. Og da blir det mye verre enn det ellers ville blitt, sier Prising.

– Vi ser dette svært sjelden, særlig når det er full fart i arbeidsmarkedet. Vi har kun ett annet land, Mexico, som den senere tid har fattet en ideologisk beslutning som går mot alle fakta. Det finnes en million årsaker til at næringslivet har behov for fleksibilitet. Og mange arbeidstagere ønsker det samme, sier han.

– Vil gi et tryggere arbeidsliv

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) er forelagt Prisings kritikk av det nye lovforslaget. Hun forklarer at regjeringens mål er å skape grunnleggende endringer i hvordan arbeidstagere er tilknyttet arbeidsmarkedet.

– I norsk arbeidsliv, uavhengig av bransje og næring, skal det i all hovedsak være faste ansettelser direkte i de virksomhetene som skal ha arbeidet utført. Det vil gi et tryggere arbeidsliv hvor arbeidstagere har mer innflytelse over sin egen arbeidshverdag, skriver Persen i en epost.

Hun mener at en «tydelig innstramning» i innleiereglene er nødvendig for å snu det hun beskriver som en negativ trend, særlig innen byggenæringen.

– De virksomhetene som i dag bruker innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, har åpenbart behov for denne arbeidskraften. Målet er at vikarbyråansatte i større grad skal få direkte ansettelser i produksjonsbedriftene i stedet. Det blir ikke tilgang på flere ansatte av at man leier dem inn, skriver Persen.

Utfordring for kjøpekraften

Jonas Prising i Manpower ser ingen snarlig bedring i arbeidsmarkedet globalt. Han er godt kjent med budkrigen om arbeidskraft som vi blant annet har kunnet se i serveringsbransjen her hjemme.

– Det er en utfordring over hele Europa. Men det gjelder primært for næringene som er kommet sist ut av pandemien. De har måttet si opp masse folk og er nå de siste inn i jakten på å erstatte disse og må dermed betale prisen. Dette vil normalisere seg.

Samtidig viser Prising til at høy inflasjon kan skape spenninger når folk vil kreve å beholde kjøpekraften.

– Akkurat nå beholder ingen kjøpekraften. I Frankrike er kjøpekraften svekket med to prosent, i England og USA 3-3,5 prosent. Dette kompenseres til en viss grad av at kjøpekraften økte fra 2019 til 2021, og mange har spart penger gjennom pandemien. Men varer ubalansen for lenge, blir det mer krevende.

– Det tror jeg fortsatt. Jeg tror lønnsinflasjonen vil roe seg. Og dersom det skulle bli en resesjon, tror jeg den vil være mild og kortvarig, sier Prising.