– Hvis noen sier jeg burde ta hijaben av, betyr det at jeg vil miste min identitet. Islam er ikke noe jeg har innimellom. Det er min livsstil, sier Iman Meskini (21).

Sammen med fire andre foregangskvinner deltar hun på DNs tradisjonsrike julemiddag. Alle fem har utfordret stereotype holdninger og taklet tøffe opplevelser på sin vei opp.

Mobbing på nett og nedlatende kommentarer er blant utfordringene Meskini har møtt på jobb, blant annet på bransjetreff, fester for tv- og filmbransjen i Oslo og under innspilling av tv-serien «Skam».

– Det er menn som kan si sånn: «Jøss, hvordan klarte du å komme deg hit?» Man pakker det inn med humor, og egentlig er det nedlatende. Jeg tror mange velger å le det bort, men jeg ler ikke. Jeg sier at det ikke er morsomt. Da skal det veldig mye til før den personen sier noe sånt igjen, sier Meskini.

Iman Meskini ble kjent blant unge som rollefiguren Sana i tv-serien «Skam» – en enorm suksess blant unge da serien begynte i 2015.
Iman Meskini ble kjent blant unge som rollefiguren Sana i tv-serien «Skam» – en enorm suksess blant unge da serien begynte i 2015. (Foto: NRK)

Meskini har fått høre at det er feil at en muslimsk kvinne spiller i en tv-serie med mye drikking og «hooking», altså klining. Det ga bare mer inspirasjon.

– Jeg velger selv en slik rolle. Det er noe jeg ville ha vært villig til å ofre på nytt.

Slik står de i stormen
De har stått i tøffe beslutninger, mediestormer og hets. Slik takler de motgang.
02:09 Min
Publisert:

Når menn opptrer klønete

Hersketeknikk er blant temaene når Iman Meskini spiser middag med Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, Vipps-direktør Berit Svendsen, byråd Lan Marie Nguyen Berg og gründer Hilde Midthjell.

Møt fem kvinner som går foran

Midthjell tror nedsnakking fra menn ofte er mer klønete enn vondt ment.

– De mener oftest ikke noe vondt med det, men er bare usikre og vet ikke helt hvordan de skal takle at vi er på deres arena. Noen blir i hvert fall usikre når de møter en dame som får til mer enn dem selv.

Vipps-topp Berit Svendsen tror det kan dreie seg om usikkerhet.

– Det har ikke sittet så mange kvinner i stolen før, og kanskje menn kan føle seg litt truet.

Iman Meskini får høre at døtrene til Berit Svendsen er store fans av «Skam». Meskini er senere blitt kjent for å snakke om bruk av hijab. – Jeg velger selv en slik rolle. Det er noe jeg ville ha vært villig til å ofre på nytt.
Iman Meskini får høre at døtrene til Berit Svendsen er store fans av «Skam». Meskini er senere blitt kjent for å snakke om bruk av hijab. – Jeg velger selv en slik rolle. Det er noe jeg ville ha vært villig til å ofre på nytt. (Foto: Gunnar Lier)

Anita Krohn Traaseth tror kvinner som sier ifra om nedlatende holdninger lett kan bli oppfattet som sinte eller humørløse.

– Derfor er mange av oss trent opp til å tenke at «når de går lavt, så går vi høyt» og prøver så godt vi kan å svare med verdighet. Noen ganger fungerer ikke det, sier Traaseth.

Da datteren spurte «mamma, kan gutter bli sjefer?», tenkte Anita Krohn Traaseth at hun hadde gjort noe riktig dn+

Meskini har lært seg en annen forsvarsmekanisme:

– For eksempel hvis noen smiler og sier at «dette kan du ikke så mye om». Da sier jeg at «det kan jeg» og forsøker å bryte det ned.

Derfor er hun stolt av hijaben

Stemmen i offentligheten bruker Iman Meskini til å ufarliggjøre hijab, som hun har brukt med stolthet – blant annet i kombinasjon med militæruniform og på forsiden av motebladet Costume.

– Noen som ikke bruker det selv, har valgt å definere plagget som undertrykkende for kvinner. Det er fordommer om at fedre, brødre og andre menn tvinger det på. Ja, det skjer også, men da er problemet tvang i seg selv, sier hun.

Saken fortsetter under skjemaet.

Iman Meskini er klar på hvorfor hun selv går med hijab.

– Jeg er muslim og stolt av å vise min kultur på den måten. Det er min mening og min historie. Det er ikke noe fasitsvar, men ulike historier om religion, kultur og identitet, sier hun.

Hilde Midthjell: – Det viktigste budskapet er at folk må få velge selv og ha sin egen historie. Hvis jeg vil gå med skaut eller et kors i halsen, må jeg få lov til det. Om det påtvinges med vold, er det noe annet.

Berit Svendsen: – Hva med en sikh som går med turban – skal det også slås ned på? Det er jo egentlig et symbol på makt.

Iman Meskini: – Et annet eksempel er en nonne. Ville man ha sett ned på det?

Anita Krohn Traaseth: – Det oppfattes fort som underdanighet, at man underkaster seg religion og kirke.

Iman Meskini mener det er feil å koble sammen hijab med tvang: – Da ligger problemet i tankegangen til noen andre, som knytter det til tvang. Jeg tror ikke man løser problemet ved å forby hijab.
Iman Meskini mener det er feil å koble sammen hijab med tvang: – Da ligger problemet i tankegangen til noen andre, som knytter det til tvang. Jeg tror ikke man løser problemet ved å forby hijab. (Foto: Gorm K. Gaare)

Men politi kan hun ikke bli

Hijab-debatten har de senere år blant annet handlet om man kan bruke plagget med en annen uniform.

  • Diskriminering på grunn av religiøse hodeplagg er ikke tillatt, men politi med uniform har unntak fra loven for å fremstå mest mulig nøytrale. En dommer har ikke et forbud mot å bruke hijab, men har plikt til å opptre nøytralt.
  • Institutt for samfunnsforskning utførte tidligere i år en undersøkelse som viste at 44 prosent av nordmenn er negative til bruk av hijab på jobben.
  • To av tre er negative til hijab i politiet.
  • En av tre er negative til hijab på gaten.

Iman Meskini: – Jeg har for eksempel godtatt at jeg ikke kan bli politi eller dommer, fordi jeg vil gå med hijab.

Lan Marie Nguyen Berg: –Dette har jo vært mye diskutert, også i Oslo bystyre. Jeg synes det er problematisk å bruke lovverket for å presse igjennom holdnings- eller kulturendring, selv om intensjonene er gode.

18 år gammel sa Lan Marie Nguyen Berg til kollegene: – Hvorfor har ikke jeg blitt leder? dn+

Iman Meskini: – Jeg får bekreftelser hver dag fra kvinner som sier takk for at jeg skriver om det. Flere av mine venner bruker hijab fordi de vil, mens lillesøster har valgt ikke å gå med det. Det er også helt greit. Jeg spør meg selv: Selv om noen blir undertrykket, hvorfor skal det bli vanskeligere for meg?

Lan Marie Nguyen Berg: – Kvinner som går med hijab kan bli stående i en skvis hvis de på den ene siden blir utestengt fra mange arbeidsplasser fordi de går med hijab, og på den andre siden ikke vil eller får lov til å la være.

Iman Meskini: – Da ligger problemet i tankegangen til noen andre, som knytter det til tvang. Jeg tror ikke man løser problemet ved å forby hijab.

Gruppeklem og avskjed. Fra venstre: Hilde Midthjell, Lan Marie Nguyen Berg, Iman Meskini, Berit Svendsen og Anita Krohn Traaseth.
Gruppeklem og avskjed. Fra venstre: Hilde Midthjell, Lan Marie Nguyen Berg, Iman Meskini, Berit Svendsen og Anita Krohn Traaseth. (Foto: Gorm K. Gaare)

Dropper å lese negative kommentarer

Meskini er spesielt aktivt på bildetjenesten Instagram og skrevet bok basert på egne spørsmål til følgerne om deres opplevelser med å bruke hijab.

– Det har vært få muslimske forbilder så langt, men nå åpner det en verden av muslimske jenter på Instagram, Youtube og andre kanaler. Det er blitt flere å se opp til, sier hun.

Meskini har norsk mor, og faren er opprinnelig fra Tunisia. Det siste året har hun vært i førstegangstjeneste i militæret og startet arabiskstudier. Hun har også vært med TV 2 og organisasjonen Plan International til India for å hjelpe fattige barn. Til våren er hun deltager i «71 grader nord».

Hva hun skal bruke fremtiden på, vet hun ikke sikkert.

– Jeg prøver alltid å leve opp til forventningene som er fra mennesker rundt meg. Da kommer presset, og det kan være slitsomt, sier hun.

Om negativ oppmerksomhet på nett sier Meskini:

– Jeg tror det er viktig å skjerme seg selv fra det. Jeg tar til meg hva folk sier til meg, men det er lettere å være negativ på nett. Derfor prøver jeg ikke å lese det.

Last ned appen her for iphone

Last ned appen her for android(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.