Det var egentlig tilfeldig at Peter Mæhre Lauritzen (38) ble radiolog.
Overlegen ved seksjon for forskning og utvikling i klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, flyttet til Oslo og trengte jobb.
– Det var radiologisk avdeling som ga meg tilbud først, forteller han.
Lauritzens jobb består blant annet i å se på røntgenbilder av pasienter og stille diagnoser på bakgrunn av disse. I tillegg jobber han med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
– Hvis noen skulle finne opp en robot eller datamaskin som kan erstatte oss, så er vi jo fortsatt leger. Men det er jo klart at desto lengre du har jobbet med et fagfelt, desto mindre god er du på de andre fagfeltene, sier han.
– Jobbene forsvinner
Helsesektoren er av mange blitt utpekt som et trygt arbeidssted for fremtiden, fordi omsorg vanskelig lar seg robotisere.
Les også: Utdannelsene som kan sikre deg jobb i fremtiden
Men heller ikke helse- og omsorgsyrker slipper unna teknologiske nyvinninger, som blir så intelligente at de kan erstatte menneskelige hoder og hender.
Innen tyve år kan så mye som én av tre jobber ha forsvunnet som følge av digitalisering, konkluderte blant annet SSB-forsker Anders Ekeland i en rapport i 2015.
– Det som kommer til å skje, er at maskinene kan overta en del av arbeidet innenfor patologi og røntgenfaget – og sikkert innen mange andre grener også, sier professor og overlege Erik Fosse.
Tolker resultater
Han er overlege ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus og professor ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO). I 2015 fikk han UiOs innovasjonspris for sine nyskapninger innen medisin og helsevesen.
Fosse forklarer at prosedyren ved sykehuset i dag krever at to leger tolker et røntgenbilde, før det kan stilles en diagnose.
– Legene bruker skjønn, ikke matematisk algoritme. Og skjønn vet vi er unøyaktig. Hvis datamaskinen kommer med en diagnose må også den kontrolleres, men da holder det kanskje at én røntgenlege gjør det, tror overlegen.
Det samme gjelder for patologer, som stiller diagnoser dels ved kjemiske analyser og dels ved å kikke i mikroskop på ulike snitt fra kroppen. Dette gjør det mulig for maskiner å bistå i kartleggingsarbeidet, mener Fosse.
– Moderne mikroskop er koblet til digitale kameraer, som blant annet kan ta masse bilder av hele svulster og sette disse sammen. Her vil datamaskiner kunne bidra med mønstergjenkjenning og tolke bildene, forklarer han.
Ubekymret
Radiolog Peter Mæhre Lauritzen (38) er imidlertid ubekymret.
Hvis noe, vil utviklingen i radiologifaget føre til tettere kontakt med pasientene. Lauritzen og de andre radiologene bruker bildeteknologien aktivt til å ta prøver og behandle pasienter oftere enn for bare få år siden
– Jeg håper Fosse har rett i at en del av oppgavene vi gjør i dag blir overtatt av maskiner. For vi har ikke mennesker nok til å bemanne helsesektoren slik vi gjør det i dag – med den pasientmengden som kommer om 20 år, sier overlegen.
Hr-avdelingen ved Oslo universitetssykehus søker flere radiologer for å kunne sikre dagens drift av de tolv CT-skannerne ved sykehuset.
– Vi har fått mange nye hjelpemidler etter at radiologien ble digitalisert. Det har ikke gjort oss overflødige, det har bare gjort oss mer presise, sier Lauritzen.
Krevende programutvikling
En som mener digitaliseringen vil ta sin tid, er seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han mener det er «åpenbare» årsaker til at offentlig sektor og næringsliv ikke utnytter de tekniske mulighetene for digitalisering i større grad enn de gjør.
Kort sagt handler det om at teknologer kun til en viss grad kan utvikle løsninger for spesialister innenfor ulike områder, for eksempel radiologer – uten at spesialistene selv er involvert.
– Du kan trene datamaskinen opp til å gjøre en veldig god jobb med å tolke røntgenbilder. Problemet med å få et ekspertsystem til å erstatte radiologene, er at det bare er radiologene som i utgangspunktet kjenner «fasiten». I dette tilfellet alltid vil ha et visst element av skjønn, forklarer Ekeland.
Seniorrådgiveren tror dermed det vil ta mange år, tusenvis av timer og kreve et tett samarbeid mellom radiologer og programmerere før en datamaskin eventuelt overtar radiologenes oppgaver.
Direkte behandling
I fremtiden vil teknologi også gjøre det enklere både å behandle pasienter «direkte» og mer personlig i form av skreddersydd medisinering.
Flere apper som kan hjelpe diabetikere og overvektige pasienter med å overvåke og måle blodsukkernivå, blodtrykk, vekt og puls, er under utvikling.
Slike hjelpemidler omtales gjerne som velferdsteknologi (se faktaboks).
I tillegg vil genanalysering bli enklere og mer utbredt, tror Hilde Nebb prodekan for forskning og innovasjon ved Det medisinske fakultetet ved UiO.
Hun er initiativtager til den splitter nye Helseinnovatørskolen, som skal gjøre gründere av helseforskere.
– I dag gir man behandling på mer generelt grunnlag. Mange av de medikamentelle behandlingene kan gi bieffekter, og enkelte medisiner fungerer kun på personer med bestemte gentyper. Ved hjelp av smarte computere, store mengder data og avansert statistikk er det mulig å finne den optimale behandlingen til den enkelte pasient med mindre bieffekter, forklarer Nebb.
Tester sensorer i hjernen
Overlege Fosse tror velferdsteknologi er kommet for å bli, og vil bli langt mer sofistikert om bare få år.
– I fremtiden kan vi kanskje operere sensorer inn i kroppen som sender signaler til mobiltelefonen til pasienter om ulike ting, sier han.
Sammen med forskere fra Europa, jobber nå en lege fra OUS og professor ved Fysisk Institutt ved UiO med å undersøke muligheten for å operere en brikke inn i hjernen til parkinsonpasienter. Parkinsons er en nevrologisk sykdom som rammer bevegelsesfunksjonen i kroppen. Årsaken er manglende produksjon av signalstoffet dopamin i hjernen.
– Brikken skal bestå av dopamin-produserende celler og fjernstyrte sensorer for å sjekke om cellene lever og sender ut rett mengde dopamin. På den måten kan man undersøke virkningen av den målrettede medikamentelle behandlingen gjennom å foreta elektriske målinger og se på produksjonen av dopamin i hjernen, forklarer Nebb.
GPS-sporing av pasienter
Personvern er en viktig problemstilling som kan utsette tilgangen til nye og mer omfattende velferdsteknologier for pasienter.
Mange av de teknologiske løsningene er utviklet av helt andre hoder enn helsepersonell – som må forholde seg til langt strengere retningslinjer for personvernopplysninger. Dette byr også på utfordringer knyttet til erstatningsansvar.
– Mange funksjoner er i utgangspunktet utviklet av underholdnings- og sportsbransjen. Da dukker spørsmålet opp om hvem som er ansvarlig hvis funksjonene feiler, sier Fosse.
Han trekker frem samarbeidet mellom Sintef-forskere og fagpersoner i norske kommuner om GPS-tjeneste av demente pasienter som eksempel. Ved å utstyre pasientene med gps, skal helsepersonell oppdage dem som legger ut på vandring på egen hånd. Hvem som sitter på ansvaret dersom en gps ikke varsler slik den skal, er altså uklart, forklarer overlegen.
– Når du begynner å tenke gjennom nye typer teknologi, blir det masse utfordringer, både teknologiske, juridiske og etiske, sier Fosse.
– Et mulighetsområde
Innovasjon Norge har nylig identifisert helse og velferd som ett av seks store mulighetsområder for vekst i næringslivet fremover.
Store utfordringer knyttet til helse og velferd er et faktum i de fleste deler av verden, noe som gjør markedsmulighetene gode, forklarer Jorunn Birgitte Gjessing-Johnrud, som leder Innovasjon Norges satsing på helse og velferd.
– Klarer vi å bygge en sterk helseindustri i Norge, basert på å løse offentlige oppgaver, så vil vi ha store muligheter for å skape ny konkurranseevne i det internasjonale markedet, mener hun.
Helse er imidlertid et krevende marked med mye reguleringer og store krav til testing og verifisering av produkter. Kunden i dette markedet er ofte kommuner eller sykehus.
– De er nok ikke så krevende kunder som det man trenger når du skal lage verdens beste helseløsninger. For å løse helseproblemene må næringsliv og offentlig sektor lage nye løsninger sammen, mener Gjessing-Johnrud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
