– Noen tror de mestrer multitasking, men det gjør de ikke.

Forskeren og rådgiveren mener vi har overdreven tro på våre evner til å multitaske.

– Noen tror de mestrer multitasking, men det gjør de ikke. Med for mye zapping er det vanskelig å fordype seg og man bruker uforholdsmessig lang tid på oppgavene, samtidig med at multitasking gjerne går utover jobbkvaliteten, sier Jan Kristian Karlsen.

DN ser i serie nærmere på hvordan nye arbeidsformer påvirker oss. Bakgrunnen er at regjeringen skal legge frem forslag om ny arbeidstidsordning i arbeidsmiljøloven.

Les også i DN+: Jobben ble en besettelse  

Karlsen har de siste årene jobbet mye med utfordringer knyttet til det fleksible arbeidslivet. Han har blant annet gitt ut bøkene «Tid til arbeid- Tid til over» og i boken «Hvor skal jeg sitte? – om å lykkes i det mobile arbeidslivet».

Gratisarbeid

Her er noen typiske utfordringer som ofte viser seg også å være betydelige tidstyver:

• Medarbeiderne drukner i epost
• Dårlig tilgjengelighet med personer som er vanskelig å få tak i, sent eller manglende svar og respons
• IT problemer
• Avbrytende kommunikasjonsformer
• Ineffektive møter
• Ineffektive reiser.

Etter smartstelefonens inntreden er det blitt vanligere å kommuniserer både på epost, sms, sosiale medier og chat. Ofte oppleves alle disse kommunikasjonsformene som avbrytelser. Karlsen påpeker at det er individuelle forskjeller i hvordan man håndterer avbrytelser.

– De fleste opplever det negativt når avbrytelsen ikke oppleves som relevant.

 Les også Eva Grinde: "Én ting om gangen"

 

Fleksijobbingen i kveld og helg kommer ofte i tillegg til den ordinære arbeidstiden, ifølge forskeren og rådgiveren.

Selv om mange virksomheter har tidsregistreringssystemer, har han inntrykk av at mange av de små arbeidsøktene ikke blir registrert og gjøres som gratisarbeid.

Få med deg diskusjonen om åpne kontorløsninger i DN+:
Trivdes ikke i åpne landskap
– Feilvalg kan få store konsekvenser
Trives ikke best i åpne landskap

Jobbingen er av og til på kant med arbeidsmiljøloven. Dagens lov har klare begrensninger i nattarbeid etter klokken 21 og helgearbeid, mens stadig mer av kveldsarbeidet i realiteten skjer etter klokken 21.

– Ofte fører det fleksible arbeidslivet til at man jobber mer i gjennomsnitt. Myndighetene er nok oppmerksom på utviklingen, og det har vært en gradvis utglidning som gjør at mange faktisk bryter lovverket.

Les mer om seniorpolitikk i DN+:
Vil kutte seniorenes lønn
Tidlige pensjonister: Ikke bare freshe flinkiser over 60
NHO vil fjerne seniorgoder: – Et dårlig tilslørt forsøk på å redusere bedriftenes kostnader
LO: Ber NHO ligge unna

I mange tilfeller er fleksible arbeidsformer et ønske fra medarbeiderne, men det kan også være en forventning fra arbeidsgiver om å gjøre oppgaver utenfor normalarbeidstiden.

– Den fleksible arbeidshverdagen har en del uheldige sider både når det gjelder bedrifter som ikke tilrettelegger og medarbeidere som ikke håndterer det. Imidlertid er det mange som lykkes, og jeg anbefale at man har en offensiv og positiv holdning til fleksibel arbeidsdag, og påse at man lykkes både som bedrift og medarbeider, poengterer Karlsen.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv:

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.