Den tidligere seniorrådgiveren i DNB fikk sparken etter å ha brukt 295.000 kroner fra firmakortet til pengespill. Overføringene skjedde 227 ganger gjennom kontantuttak og Vipps. Kvinnen erkjente at hun hadde brukt firmakortet, Eurocard Corporate Gold, til personlige formål, men mente oppsigelsen var urettmessig og ugyldig.

I tillegg mente hun at DNB skulle betale oppreisning og erstatning for økonomisk tap, samt dekke rettskostnadene.

Bakgrunnen er at hun mente DNB ikke hadde fulgt kravet i arbeidsmiljøloven om tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstagers forutsetninger og livssituasjon. De spesielle forutsetningene som vises til er hennes problemer med pengespillavhengighet.

Finansforbundet førte saken på vegne av kvinnen.

– Når det gjelder rus har man mye erfaring på feltet, og gjerne egne avtaler som forplikter arbeidsgiver til å lage et behandlingsopplegg sammen med den ansatte. På spillavhengighet har man ikke den samme erfaringen, men vi mener det gir samme forpliktelser til arbeidsgiver som ved rusproblemer, sa leder for juridisk avdeling Pål Behrens i Finansforbundet til DN før saken skulle opp for retten.

Tapte i retten

DNB fikk medhold i Oslo tingrett, der et flertall mente oppsigelsen var gyldig. Saken ble avgjort med dissens – altså at flertallet mente kvinnens krav var ugyldig, mens én av meddommerne var uenige i dette. Dommeren som utgjorde mindretallet er forbundssekretær i LO, mens den andre meddommeren var hr-manager.

Flertallet i retten mente avskjeden var rettmessig, fordi kvinnens bruk av firmakortet utgjorde et alvorlig brudd på arbeidsavtalen. I dommen heter det at den tidligere ansattes handlemåte «må karakteriseres som et grovt, bevisst og systematisk brudd på bedriftens interne regler over lang tid». De viser også til kvinnens millionlønn.

– At det dreier seg om et finansforetak som håndterer andres verdier, og om en betrodd og selvstendig ansatt i en utadrettet og høyt avlønnet stilling, er også noe som for flertallet understreker alvoret i (den ansattes) handlemåte, heter det i dommen.

Flertallet i retten var ikke enige i kvinnens påstand om at DNB ikke tilrettela og fulgte opp spillavhengigheten hennes tilstrekkelig.

– Imidlertid – når det som her dreier seg om omfattende misbruk av arbeidsgiverens midler på 295.000 kroner, mener flertallet at arbeidsgiveren bare i særlige unntakstilfeller kan være avskåret fra å avslutte arbeidsforholdet, selv om misbruket kan knyttes til en avhengighet eller sykdomstilstand hos arbeidstageren, heter det i dommen.

Den ene meddommeren som var uenig med flertallet, mente på sin side at DNB hadde mangelfulle rutiner for oppfølging av ansatte med spillavhengighet.

«Mindretallet ser det slik at DNB med en mer effektiv tilrettelegging og oppfølging av spilleproblemene, med enkle midler kunne ha avverget risikoen for misbruk av firmakortet. DNB hadde kontakt med Akan og kunnskap om spillavhengighet og sikret seg også mot økonomisk tap når det gjaldt (den ansattes) kundeforhold,» heter det i dommen.

– Dissensen i saken viser at det er faglig uenighet om hvilke plikter arbeidsgiver har når det gjelder pengespillavhengighet, sier Pål Behrens i Finansforbundet.

Han opplyser om at Finansforbundet er uenige i rettens dom. De har likevel besluttet å ikke anke dommen, fordi belastningen blir for stor for den ansatte som ble avskjediget.

– Forbundet vil fortsette å jobbe med problematikken organisatorisk. Vi kommer til å følge opp virksomhetene, og har kontakt med Akan for å få på plass rutiner for oppfølging av ansatte med pengespillavhengighet, sier Behrens.

Kvinnen ble dømt til å betale DNBs sakskostnader – men retten tilkjente ikke banken hele summen banken mente det hadde krav på.

DNB krevde saksomkostninger på 355.000 dekket, hvorav mesteparten var utgifter til prosessfullmektig. Banken opplyste om at det er brukt 102 timer på saken, som gir en gjennomsnittlig timepris på rett over 3400 kroner.

Retten mente denne summen lå over det som var nødvendig og rimelig for å ivareta bankens interesser på en forsvarlig måte. Retten mener det heller ikke var behov for en rettslig medhjelper i saken. Retten kuttet dermed DNBs sakskostnader med 105.000 kr til 250.000 kroner. Det er Finansforbundet som dekker DNBs sakskostnader.

Endrer ikke rutiner

– Dette er en sak som er trist for alle involverte, men vi mener at resultatet i dommen er riktig. Vi har gode retningslinjer for å følge opp ansatte som sliter med en eller annen form for avhengighet, eller som går igjennom en vanskelig situasjon som går ut over arbeidshverdagen eller det private. Vi er også opptatt av at ingen saker er like, slik at vi gjør nødvendige tilpasninger for å forsøke å få til en så god oppfølging som mulig i hvert enkelt tilfelle, skriver kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalbø i DNB om saken i en epost til DN. Han opplyser om at DNB ikke kommer til å endre rutinene sine vedrørende tilfeller av spillavhengighet som følge av denne saken, men at de tar lærdom av slike saker. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.