Norge diskriminerer ikke norske fedre.
Det er konklusjonen i en dom fra Efta-domstolen avsagt fredag ettermiddag, i saken som har vært omstridt gjennom en årrekke. Hvis Norge hadde blitt dømt, kunne det kostet den norske stat 670 millioner kroner, ifølge nye beregninger fra Barne- og familiedepartementet.
Dommen gjaldt spørsmålet om hvorvidt Norge kunne nekte anslagsvis 5000 fedre hvert år betalt fedrepermisjon.
– Det er veldig skuffende og uventet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm om resultatet som ble kjent fredag ettermiddag.
Bjurstrøm understreker at hun vil studere dommen nærmere før hun konkluderer om hvordan dommen må forstås.
Selv om Norge nå har vunnet saken, mener Bjurstrøm at pappapermisjonen burde endres som et likestillingstiltak. Hun viser til at en rekke av partiene på Stortinget har i sine partiprogrammer å legge om ordningen slik at den blir lik for fedre og mødre.
– Denne dommen betyr jo bare at Efta-domstolen har sagt at Norge ikke må endre reglene sine. Resultatet av dommen er skuffende fordi vi ikke fikk den drahjelpen vi hadde håpet å få gjennom domstolen, men vår klare anbefaling til politikerne er den samme, sier hun.
Loven ikke gjelder saken
Spørsmålet i saken var om den norske permisjonsordningen var i strid med likestillingsdirektivet i EØS. Direktivet gjelder bare arbeidslivet, altså spørsmål knyttet til diskriminering i arbeids- og lønnsforhold.
Efta-domstolen kom frem til at foreldrepengene ikke rammes av likestillingsdirektivet overhodet, fordi domstolen mente at foreldrepengene faller utenfor arbeidslivsspørsmål. Dette fordi foreldre kan opparbeide seg rett til foreldrepenger uten å jobbe, selv om de fleste opparbeider seg slike rettigheter gjennom jobben.
– Jeg får ikke dette til å henge sammen. Dette er rart. Jeg er veldig overrasket, sier advokat Dag Sørlie Lund i advokatfirmaet Hjort.
Han sier han stusser over hvordan Efta-domstolen resonnerer i dommen.
– Jeg skal snart ut i pappapermisjon selv. Nivået på pengene jeg får er jo knyttet til min lønn, altså mitt lønns- og ansettelsesforhold, sier han.
Gjelder bare fedre
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier han er glad for resultatet.
– Dette er en prinsipielt viktig sak. Vi mener det bør være opp til nasjonale myndigheter, og ikke Esa, å bestemme hvilke vilkår som må være oppfylt for å få rett til foreldrepenger i Norge, Ropstad.
– Norge har en raus foreldrepengeordning som gir gode rettigheter til både mødre og fedre. Vi har ment at ordningen er innenfor EØS-avtalens rammer, og er glade for at Efta-domstolen støtter Norges syn.
I Norge har regelen blitt ansett omstridt fordi den altså kun gjelder ett kjønn:
Norske mødre har rett til betalt permisjon uansett om barnets far er i jobb eller ikke.
Men fedre som vil ta ut mer permisjon enn fedrekvoten, får bare foreldrepenger hvis barnets mor går tilbake til jobb eller studier mens far er hjemme.
Mente Norge brøt regler
Det var Eftas overvåkningsorgan Esa som tok Norge til Efta-domstolen i 2018. Esa er organet som sørger for at Norge følger europeisk lovgivning, slik Norge er forpliktet til som medlemsland i EØS.
–Bakgrunnen for denne saken var en rekke klager til Esa fra nybakte fedre. For Esa dreier denne saken seg om diskriminering. Vi tok saken til Efta-domstolen og Kommisjonen støttet oss, sier Esa-president Bente Angell-Hansen om nederlaget.
– Vi vil nå bruke tid på å gå gjennom dommen. Uavhengig av utfallet i denne saken, så gir EØS-avtalen rettigheter til enkeltmennesker(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.