Kvinnen hadde fått drømmejobben og gledet seg til å komme tilbake fra «en fantastisk tid» i mammapermisjon.

– Jeg elsker å være mamma, og jeg elsker også å jobbe, skriver hun anonymt i et innlegg i Facebook-gruppen DN Kvinner:

– Da jeg kom tilbake, hadde jeg fått ny sjef. Og alt som ikke skal skje, skjedde.

Kvinnen forteller at hun fikk arbeidsoppgaver på et mye lavere nivå og at hun ble utelatt fra møter.

– Nå er jeg sint og forbanna. Har kontaktet Likestillings- og diskrimineringsombudet og fått bekreftet at jeg er utsatt for diskriminering. Min kompetanse og erfaring er ikke respektert eller anerkjent av min sjef, skriver hun i innlegget, som har skapt stort engasjement.

Tydelig lovverk

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm får årlig cirka 2000 henvendelser fra personer som ønsker hjelp i saker om diskriminering. Rundt 400 av disse handler om mulig diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon.

– Det er ikke godt nok kommunisert at vi har et arbeidsliv som dessverre i mange tilfeller fortsatt diskriminerer kvinner, men også menn.

Fortsatt opplever kvinner å bli degradert når de kommer tilbake fra mammapermisjon. Noen av dem kontakter likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
Fortsatt opplever kvinner å bli degradert når de kommer tilbake fra mammapermisjon. Noen av dem kontakter likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. (Foto: Elin Høyland)

Bjurstrøm påpeker at vernet for gravide arbeidstagere ble skjerpet da den nye likestillingsloven trådte i kraft i 2018.

– Det er et stort problem at altfor få arbeidsgivere har kunnskap om regelverket. Jeg tror mange ikke vet hvor godt diskrimineringsvernet er for gravide og de som er i foreldrepermisjon.

Lovens hovedregel er at man har krav på samme arbeidsoppgaver, lønn og stillingstittel som da man gikk ut i permisjon. Hvis arbeidsgiver gjør endringer, skal den nye stillingen og arbeidsvilkårene være tilsvarende og ikke dårligere enn før.

Papirfly av attesten

DN har fått en rekke henvendelser fra kvinner som mener de er utsatt for ulovlig diskriminering etter å ha kommet tilbake på jobb.

Historiene til tre av dem refereres i denne saken. DN kjenner deres identitet, stillinger og arbeidsplasser og har sett dokumentasjon på det de forteller.

Blant kvinnene DN har snakket med er en tidligere innkjøpssjef i et stort selskap. Hun forteller:

– Da jeg kom tilbake fra permisjon, hadde administrerende direktør brukt «styringsretten» til å kaste meg ut av ledergruppen og gi meg en ny stillingsbeskrivelse som blant annet innebar fysisk varemottak, fylle på lagerhyllene og så videre. Jeg måtte nesten le og kontaktet advokat, sier hun og opplyser at saken endte med forlik og tre måneders lønn.

– Ingen orker å gå til sak. Man blir bare svertet selv. Attesten fra arbeidsgiver var bare å lage papirfly av.

Vikaren fikk jobben

Den anonyme kvinnen som mistet drømmejobben forteller i sitt innlegg i DN Kvinner at endringer i organisasjonen endte med at hennes vikar fikk den nye stillingen som lignet mest på hennes gamle. Selv fikk hun en assistentstilling.

En annen kvinne forteller at hun under permisjonen mistet lederjobben permanent til mannen som vikarierte for henne.

– Jeg hadde bare fått positiv tilbakemelding på innsatsen min, men de syntes at han gjorde en enda bedre jobb, sier hun.

Hun forteller at flere kolleger ble forbannet på hennes vegne, men at hun likevel valgte å akseptere en stilling på lavere nivå.

– Det var skuffende og bittert å bli sparket ut på den måten. Men du er ganske maktesløs hvis du ikke har tenkt å bytte jobb. Du blir upopulær hvis du protesterer, og du kan ikke stikke hodet frem så fremtidige arbeidsgivere merker seg det. Det blir litt på samme måte som med Metoo. Det er overraskende og synd at dette kan skje i Norge i 2019, sier hun.

Arbeidsgiveren, en stor og velrenommert bedrift, la vekt på at vikaren hennes også kunne utføre andre typer oppgaver. Kvinnen fikk liten hjelp av egen fagforening.

– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde rett til å motsette meg endringen, men at det neppe ville komme noe godt ut av det, sier hun til DN.

Halvparten opplevd diskriminering

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sier på generelt grunnlag at hun stadig møter arbeidsgivere som uttrykker frustrasjon over at de må kvitte seg med vikarer som gjør en god jobb.

– Da svarer jeg som regel med at det er deres problem hvis den opprinnelige ansettelsen ikke var optimal. Man kan ikke kvitte seg med arbeidstagere mens de er i permisjon fordi noen andre har løst oppgavene på en god måte mens de har vært borte, sier Bjurstrøm.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener at mange ikke er klar over hvor godt beskyttet mødre og fedre i foreldrepermisjon skal være i arbeidslivet.
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener at mange ikke er klar over hvor godt beskyttet mødre og fedre i foreldrepermisjon skal være i arbeidslivet. (Foto: Mikaela Berg)

Likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte i 2015 en undersøkelse blant både kvinner og menn som viste at:

  • 51 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene hadde opplevd diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon.
  • De vanligste formene for diskriminering var: Mangelfull informasjon om viktige saker på jobben under permisjon, mangel på lønnsforhandlinger eller lønnsjusteringer i permisjonen, å bli fratatt arbeidsoppgaver ufrivillig og å få spørsmål på jobbintervju om man planlegger barn.
  • – Det er ingen grunn til å tro at dette bildet har endret seg, med tanke på henvendelsene vi får og innholdet i disse, sier Hanne Bjurstrøm.

Ikke alltid diskriminering

Advokat Stein Kimsås-Otterbech i advokatfirmaet Thommessen har lang erfaring med arbeidsrettslige problemstillinger.

Han understreker at arbeidsgivers alminnelige styringsrett gir rett til å ansette, si opp, organisere, lede, fordele og avgjøre arbeidsoppgaver.

– Jeg kjenner til få saker hvor arbeidstagere er diskriminert som en direkte følge av foreldrepermisjon, sier han.

Selv om man har rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter foreldrepermisjonen, gjelder dette nemlig ikke endringer av lønns- og arbeidsvilkår som følge av andre forhold.

Endringer som går ut over stillingens «grunnpreg» kan likevel kun skje gjennom avtale med den enkelte arbeidstager.

– I kjølvannet av en omorganisering, gitt at denne er saklig motivert, vil en arbeidstager kunne oppleve at arbeidsoppgavene endres. Det skjer ofte i arbeidslivet. Men slike endringer er forutsatt at arbeidsgiver har en tett dialog med arbeidstager og at det gjøres en forsvarlig og grundig prosess som blant annet ofte vil innebære en kompetanseutredning.

Han understreker at det er delt bevisbyrde i denne typer saker om diskriminering. Det innebærer at arbeidsgiver må sannsynliggjøre at loven er fulgt ved anklager som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering:

– Man anser at diskriminering har funnet sted med mindre den anklagede sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd.

Styringsrett med grenser

Kvinnen som startet diskusjonen på DN Kvinner har allerede funnet seg ny jobb et annet sted.

Men hun spør de 13.000 medlemmene Facebook-gruppen om hun likevel burde varsle om mulig diskriminering i selskapet hun nå forlater.

Hanne Bjurstrøm mener generelt det er lurt å gå en runde med arbeidsgiver og prøve å løse saken på lavest mulig nivå.

– Slike saker oppleves naturligvis som en stor belastning for dem som rammes. Vi anbefaler at man trekker inn fagforeningen, gjerne etter en samtale med oss. Dersom saken ikke løser seg med arbeidsgiver, kan saken klages inn for Diskrimineringsnemnda, sier hun.

Om arbeidsgivers styringsrett sier Bjurstrøm:

– Det er viktig å huske på at den styringsretten begrenses av blant annet diskrimineringslovverket, der vernet for gravide og de som er i foreldrepermisjon er svært godt. Arbeidsgivers styringsrett er altså ikke uten grenser og kan ikke stride mot de forpliktelser arbeidsgiver har i henhold til lovgivning, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

Følg debatten videre på DN Kvinner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.