Onsdag gikk startskuddet for regjeringens varslede inkluderingsdugnad for arbeidslivet, med en stor oppstartskonferanse på Sentralen i Oslo. Regjeringen har forpliktet seg til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne, eller «hull i cv-en». Blant de sistnevnte er Thomas Godwin (43) fra USA, som har stått uten fast jobb i de seks årene han har vært i Norge.
– Jeg hørte fra en bekjent at det lønnet seg å ta norsk utdannelse, så jeg tok en master i universell utforming av ikt på Oslomet, sier Godwin, som også har en bachelor i programmering fra hjemlandet. Mens NHO-organet Abelia i starten av året slo alarm om stor kompetansemangel i ikt-sektoren, har amerikaneren jobbet som alt fra parkeringsvakt til tilkallingsvikar i barnehage. Nå er han arbeidsløs.
– Da jeg flyttet hit, hadde jeg solgt huset og lagt av penger, for jeg var forberedt på at det ville ta tid. Nå har det imidlertid oversteget alle mine forventninger, sier han.
Tap av gode ressurser
Lisbeth Sæther Storli fra konsulentselskapet Contento as har fått Godwin og ni andre høyt utdannede innvandrere til kurset «Jobbreisen», et nyoppstartet mentor- og utviklingsprogram støttet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i Bærum kommune. Contento driver til vanlig leder - og organisasjonsutvikling, men er også opptatt av prosjekter innen sosial entreprenørskap. Storli er opprørt over det hun ser.
– De snakker norsk, har Nokut-godkjent utdannelse og oppholdstillatelse. Å ha så kompetente folk utenfor arbeidslivet gjør at vi går glipp av gode ressurser, sier hun.
Storli mener næringslivet må tørre å gi dem en sjanse, og at de vil få mye igjen i svært motiverte ansatte.
– Dette er folk som har søkt hundrevis av jobber, og som ikke vil gå på Nav.
Det er kombinasjonen av høye utdannelser og lite erfaring, som hindrer dem fra relevant arbeid og gjør dem overkvalifisert til andre jobber. Godwin har fått avslag på å sitte i kassen flere steder. Petroleumsgeolog Tanjina Islam (39), utdannet ved Universitetet i Oslo og Bangladesh, har vært så desperat etter erfaring at hun har tilbudt sin kompetanse gratis.
– Jeg har tatt kontakt med flere selskaper og sagt at jeg godt kan være praktikant for erfaringens skyld, men også det har jeg fått avslag på. De tenker vel det blir for mye styr.
Seniorrådgiver Lisa Hartmark fra Imdi sier de synes Contentos prosjekt var interessant og viktig i et område som Asker/Bærum, der også innvandrerne er jevnt over høyt utdannet.
– Det er lett å tenke at de med høy utdannelse klarer seg selv, men vi ser ofte at slik er det ikke. Det kan tvert imot være svært vanskelig for denne gruppen å komme seg ut i jobb på sitt nivå av flere grunner, sier hun.
Hartmark tror derfor en mentorordning som Contento tilbyr kan være en viktig døråpner for å få dem ut i arbeidslivet.
Advarer mot «integrering light»
Aiman Shaqura er blant dem som har engasjert seg mest for å få innvandrere i jobb, og var selvskreven paneldeltager på første dag av regjeringens inkluderingsdugnad. Hans initiativ «Give a job» skaper møteplasser for flyktninger og potensielle arbeidsgivere. Shaqura kom selv til Norge som flyktning, og har senere slått seg opp som gründer for flere selskaper. Han er svært positiv til regjeringens varslede innsats, men mener det fokuseres for lite på hverdagsintegrering.
– Man kan ikke integrere litt nå og da, for det blir en slags «integrering light». Den som rekrutterer tenker på om vedkommende passer inn, og da legges det stor vekt på sosiale koder, sier han. For Shaqura handler det om mer enn at de arbeidssøkende lærer seg godt nok norsk, men også at de tør å være mer synlig i uformelle sammenhenger.
– De som får seg norske venner, lykkes også i arbeidslivet. Jeg pleier å si at om du investerer i Norge, så investerer Norge i deg, sier han. Shaqura har imidlertid også en oppfordring til de som sitter på andre siden av bordet:
– Man kan sitte på en konferanse og klappe, og tenke at mangfold er vel og bra, men det betyr ingenting om man ikke tør å tenke litt nytt når man er tilbake på kontoret. (Vilkår)
