Onsdag startet meglingen i lønnsoppgjøret i finansnæringen. Fristen er midnatt mellom onsdag og torsdag. Uten noen løsning går 20.000 ansatte i bank og forsikring ut i streik fra torsdag morgen.

– Vi har tatt vår del av ansvaret gjennom perioden med skjerpede kapitalkrav og andre regulatoriske utfordringer. Nå, med rekordresultater og -utbytter til aksjonærene, vil vi ha noe tilbake, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman i Finansforbundet, som representerer 32.000 arbeidstagere innen finans og it.

Rekordår for banker

DN har tidligere omtalt bedring i banksektoren. En rekke banker hadde fremgang i tosifrede prosenttall i resultat før skatt fra 2016 til 2017.

I februar ble det kjent at DNB for første gang la opp til å betale ut over ti milliarder kroner i utbytte til aksjonærene – eller kroner 7,10 kroner per aksje. Tallet for 2016 var 5,70 kroner per aksje.

DNB ønsker ikke å gå inn på hvilket rom banken ser for lønnstillegg til ansatte.

– Finans Norge fronter bankene i oppgjøret. Vi ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer nå, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB.

Tillegg tøffest

Siste tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at ansatte i finanstjenester hadde en lønnsvekst i 2017 på 3,8 prosent, noe som var høyest blant alle hovedgruppene i TBU-oversikten.

I snitt tjente ansatte i finanstjenester i fjor 654.800 kroner. Bransjen har selv forklart lønnsøkningen med at delvis lavtlønte filialarbeidere er erstattet med nye, dyre it-medarbeidere.

Den høye lønnsveksten kom imidlertid etter en lønnsvekst på én prosent året før.

Finansforbundets Hellman vil ikke tallfeste arbeidstagernes generelle lønnskrav når partene nå går inn i megling. Men ifølge arbeidsgiversiden Finans Norges kalkyler ligger kravet på rundt 3,1 prosent. Dette er over de såkalte frontfagenes tillegg på 2,8 prosent. Frontfagene er konkurranseutsatt industri, og fasiten her legges normalt til grunn som en ramme for lønnsoppgjøret i andre sektorer.

Leder Pål Adrian Hellmann i Finansforbundet (til venstre) vil ha en større del av kaken for sine ansatte. Her fra et toppmøte om digitalisering før jul. Til høyre administrerende direktør Sven Størmer Thaulow i Cisco Norge.
Leder Pål Adrian Hellmann i Finansforbundet (til venstre) vil ha en større del av kaken for sine ansatte. Her fra et toppmøte om digitalisering før jul. Til høyre administrerende direktør Sven Størmer Thaulow i Cisco Norge. (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)

Innen finansnæringen er det liten tvil om at de rene lønnstilleggene blir den tøffeste nøtten i sluttspurten av oppgjøret.

Blant arbeidstagersidens øvrige krav er ett lønnstrinns opprykk ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon. De krever også at midlertidig ansatte skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som faste i samme posisjon.

– Dette er nødvendig for unge mennesker med usikre pensjonsvilkår, sier Hellman.

Forbundet vil også ha transparens – fullt innsyn i lederlønnene. Mistanken er at snittallene for lønnsutviklingen i næringen angir for høye tall for vanlige funksjonærer fordi lederne rykker fra.

Konsekvenser

Finansforbundet i YS tar alle sine 20.000 ut i streik umiddelbart dersom meglingen ikke fører frem – det blir ingen gradvis opptrapping. LO-medlemmer i finans er også i megling, men utgjør kun fire prosent av de organiserte. Organisasjonsandelen i bank og forsikring er rundt 50 prosent.

Blir det streik, kan overføringer mellom banken og kortbruk i butikk i stanse opp i løpet av en ukes tid, mener Finans Norge.

– I utgangspunktet vil tjenestene gå som normalt. Utfordringen er om det oppstår tekniske problemer og det mangler personell til å rette disse. Da vil systemene i verste fall måtte stenges ned. Vi må være sikre på at betalinger og oppgjør er riktige, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Han regner likevel med at det vil være mulig å opprettholde et betydelig antall tjenester siden halvparten av de ansatte i næringen ikke er organisert.

– Vi søker å gjøre virkningene for publikum så små som mulige. Men vi ser at en streik får konsekvenser, det er umulig å unngå, sier forbundsleder Hellman i Finansforbundet.

Begge parter sier de er rimelig optimistiske når det gjelder muligheten for å enes om et meglingsresultat.

– Det må vi jo være, sier Hellman.

Han peker på at det er tradisjon for at partene finner en løsning.

– Siste gang vi måtte ty til megling var i 2011, sier han.(Vilkår)

– Kvikk og særdeles komfortabel
Mercedes CLS skapte en hel bilklasse. Nå er tredje generasjon her.
01:34
Publisert: