– Hvis vi ikke får legge frem vårt syn for statsråden og får en beslutning om utsettelse av jernbanepakken, vil vi kjempe videre, sier leder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund.

Hennes forbund og det tilsvarende LO-forbundet for lokomotivførerne har allerede blinket ut 31. oktober som dagen for neste politiske streik. Mens det torsdag var full togstopp fra klokken 12 til 14, blir stoppet mot slutten av måneden fra klokken 14 til 16, kunngjør Jernbaneforbundet allerede nå.

Rykende uenige

Regjeringen og de jernbaneansattes organisasjoner er rykende uenige om hvordan Norges mulighet til å påvirke jernbanedrift og -sikkerhet vil bli dersom EU-direktivet gjøres til norsk rett.

Sæthre og hennes forbund mener hjemlig selvråderett gis bort, med risiko for svekkede sikkerhetsforhold og dårligere kår for jernbaneansatte.

Lederne Rolf Ringdal, i Norsk Lokomotivmannsforbund og Jane B. Sæthre, i Norsk Jernbaneforbund ledet politisk streik mot innføring av EUs 4. jernbanedirektiv torsdag.
Lederne Rolf Ringdal, i Norsk Lokomotivmannsforbund og Jane B. Sæthre, i Norsk Jernbaneforbund ledet politisk streik mot innføring av EUs 4. jernbanedirektiv torsdag. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Regjeringen fastholder motsatt at Norge beholder retten til å stille opp nasjonale særkrav i tillegg til bestemmelsene i EUs jernbanedirektiver. Noen av EU-kravene er for øvrig de samme som allerede gjelder i Norge.

– Vi gir fra oss råderett over hvordan egen jernbane drives. Det gjelder teknisk kontroll av materiellet og av hvem som får konkurrere om å kjøre tog, dessuten de nasjonale reglene om opplæring og bemanning, sier Sæthre.

Ifølge lederen har Jernbaneforbundet flere ganger tatt opp blant annet kravene til togpersonell.

– Med myndighetene, men også med togselskapene. Vi er ikke blitt hørt. Togselskapene opptrer som om EU-direktivene allerede er innført, sier Sæthre.

I tillegg til fare for svekket sikkerhet peker Sæthre på at det ennå ikke foreligger erfaringer om hvordan det faktisk går når konkurransevinnerne Go-Ahead og SJ overtar togdrift i Norge.

Høring

Allerede i juli i fjor sendte Samferdselsdepartementet forslag til flere lovendringer som er nødvendige for å gjøre bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke til en del av EØS-avtalen og dermed gjeldende for Norge.

Høringsfristen var nøyaktig ett år tilbake, 8. oktober i fjor. Regjeringen har imidlertid ennå ikke lagt frem det endelige forslaget til lovendringer for Stortinget, til tross for at samferdselsminister Jon Georg Dale varslet at målet var at dette skulle skje i løpet av første halvår i år.

Statsråd Dale sier nå blankt nei til å stoppe eller utsette norsk tilpasning til EUs jernbanepakke, slik de jernbaneansatte krever:

– Vi ønsker at en proposisjon skal komme til Stortinget så snart som mulig. Nå gjenstår det fortsatt enkelte avklaringer mellom Efta-landene, spesielt Liechtenstein, og EU-siden om nødvendige tilpasninger for gjennomføring av pakken. Men

det er ingen grunn til å utsette pakken, sier statsråden. Ifølge Dale vil jernbanepakken forenkle og harmonisere reglene på tvers av landegrenser, med mål om å bedre jernbanen i hele Europa.

– Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Norge ikke skal være med på dette, sier han

Allerede i høringsnotatet fra juli i fjor legger Samferdselsdepartementet vekt på at felles tekniske krav til togmateriell og sikkerhet gjør internasjonal samtrafikk lettere og kan gi et løft for jernbanetransport.

«Det overordnede målet er å revitalisere jernbanesektoren og gjøre den mer konkurransedyktig overfor andre transportformer», heter det i et annet regjeringsdokument om pakken.

Jernbanepakken har i tillegg til teknikk-krav en såkalt markedsdel.

«Ved å gjøre det enklere for nye operatører å tre inn i markedene for å tilby sine tjenester, kan man forvente et bedre tilbud til kundene gjennom økt valgfrihet, lavere priser og bedre kvalitet på tjenestene», heter det i regjeringens presentasjon.

I høringsnotatet gjør Samferdselsdepartementet det også klart at infrastukturforvalterens upartiskhet og uavhengighet skal styrkes. Det regnes som nødvendig for å sikre at konkurrentene om å kjøre tog skal få lik tilgang til linjer og stasjoner.

Krav

De jernbaneansattes organisasjoner mener norsk selvråderett utfordres av nye EU-direktiver om jernbanesektoren.

Regjeringen svarer med at nasjonale krav kan opprettholdes i tillegg til dem EU setter. Det kan stilles opp norske ekstrakrav for å få kjøre tog begrunnet i klima, snø, forhold i strømnettet og lignende.

Norske myndigheter skal ifølge regjeringen beholde mulighet til å stanse tog selv etter en EU-harmonisering. Reglene om førerkompetanse blir heller ikke bestemt bare i Brussel. Det blir nemlig fortsatt mulig å kreve et spesielt sikkerhetssertifikat med krav om kjennskap til norske strekninger.

Dette fastholdt regjeringen så sent som i mai i år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.