Jo Lunder trekker sitt erstatningskrav mot staten.
– Det er en familiebeslutning. Etter nøye overveielser sammen med familien har jeg valgt å trekke søksmålet. Saken har vært en stor påkjenning for oss de siste syv årene, skriver Jo Lunder til DN mandag morgen.
– Belastningen ved å gå gjennom flere runder i rettsapparatet og kanskje bruke ytterligere fire-fem år er kort og godt ikke noe vi ønsker. Dette er blitt tydeligere for oss nå som saken har nærmer seg oppstart. Jeg har fortsatt ti gode arbeidsår igjen, håper jeg, og vil heller bruke tiden med mine partnere på å bygge gode bedrifter, skriver han.
Søksmålet ble trukket fredag før helgen – rett før rettssaken skulle startet i Oslo tingrett mandag morgen.
Økokrim-sjef Pål Lønseth svarer slik på at søksmålet nå er trukket:
– Jeg antar motparten nå innså at vår sak sto så sterkt at det var grunn til å trekke søksmålet. Vi mener at Lunder selv bærer risikoen for mistanken om korrupsjon, og at Økokrim ved pågripelsen og fremstillingen for varetekt ikke kan bebreides, uttaler Lønseth i en pressemelding.
– Vi har brukt mye ressurser over flere år, sammen med Regjeringsadvokaten, på å imøtegå Lunders faktiske og rettslige anførsler.
Lunder er forelagt Økokrim-sjefens utspill mandag, men har ikke foreløpig kommentert dette.
Lunder ble pågrepet og siktet for korrupsjon av Økokrim på Gardermoen i november 2015. I to år hadde Jo Lunder status som korrupsjonssiktet, før saken ble henlagt av Økokrim på bevisets stilling.
Lunder har hele tiden avvist kjennskap til korrupsjon.
Historisk høyt krav
Erstatningskravet handler om hvilke tap Jo Lunder har lidd på grunn av korrupsjonssiktelsen som ble henlagt – et såkalt erstatningskrav for urettmessig straffeforfølgning.
Store potensielle lederlønninger som Lunder gikk glipp av sendte tapsberegningene opp til et erstatningsnivå ingen tidligere har krevd i norske rettssaler som følge av en henlagt siktelse: Inntil 600 millioner kroner.
– Dette kravet er historisk høyt. Summene er uvante i norsk erstatningsrett når det gjelder personer, sa jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo da erstatningskravet ble kjent.
Formelt sett handlet søksmålet om et krav om erstatning fastsatt etter rettens skjønn, med henvisning til to ulike revisorberegninger. Først ble det anslått at Lunder hadde tapt 500 millioner kroner. Deretter ble anslagene oppdatert, og tapet ble oppjustert til inntil 600 millioner kroner.
Lunder har avvist at han har krevd et bestemt beløp fra staten.
– Jeg har gjentatte ganger, uten hell, forsøkt å forklare DN at jeg ikke krever erstattet 500 millioner. Dette beløpet er en tapsberegning med mange ulike vurderinger. Jeg krever erstatning, hvor tapets størrelse er overlatt til rettens skjønn. Slike krav er domstolene vel kjent med, har Lunder tidligere uttalt.
Tallene var basert på store lederlønninger og bonuser Lunder mistet da han måtte gå fra jobben hos John Fredriksen etter siktelsen, og tapt avkastning på børsen.
I tillegg ønsket Lunder erstatninger for fremtidige lederlønninger på internasjonalt nivå, fordi han mener Økokrim-siktelsen ødela en videre topplederkarriere i internasjonalt næringsliv.
«Det er selvsagt ikke aktuelt å tilsette en person som har vært pågrepet og fengslet i en alvorlig korrupsjonssak, som CEO i et stort internasjonalt selskap. Dette burde være så åpenbart at det ikke trenger nærmere begrunnelse,» het det i stevningen da Lunder saksøkte staten.
Å kreve erstatning etter domstolens skjønn er en vanlig måte å fremme erstatningskrav på, og betyr at dommeren skal finne frem til en eventuell erstatningssum uavhengig av en fastsatt sum fra saksøkeren. Hvis dommeren hadde ment at Lunder kunne bevise at han hadde tapt hele beløpet på 600 millioner kroner, og fant at ingen unntaksregler gjaldt, kunne Oslo tingrett tilkjent Lunder 600 millioner kroner i erstatning.
Kunne tjene over 200 mill.
Hva Lunder tjente i årene frem mot arrestasjonen, er blitt omtalt i DN tidligere. På fire år som toppsjef i Vimpelcom tjente Lunder nærmere 250 millioner kroner, med årlig lønn og bonus på 60 til 64,5 millioner kroner fra han ble ansatt i juli 2011 til april 2015.
Fra Vimpelcom gikk Lunder til en ny, profilert sjefsstilling hos det John Fredriksen-eide konsernet Seatankers.
Hos John Fredriksen skulle Lunder få rundt nær 20 millioner kroner i årslønn, og en ekstra bonus som kunne bli inntil 25 millioner dollar, tilsvarende rundt 200 millioner kroner etter datidens kronekurs. I tillegg kom rundt 2,6 millioner kroner årlig til dekning av leilighet i London.
Toppjobben hos Fredriksen ble brått avbrutt etter rundt et halvt år med Økokrim-siktelsen.
Korrupsjonssiktelsen
Lunder var siktet for å ha medvirket til en utbetaling på 30 millioner dollar til Gulnara Karimova, datteren til Usbekistans tidligere president. Få måneder inn i stillingen som toppsjef i 2011, landet en avtale til signering på Lunders bord. Senere skulle Vimpelcom innrømme at denne transaksjonen var del av en rekke korrupte utbetalinger til Karimova fra 2006 til 2011. Vimpelcom aksepterte en historisk høy bot på 795 millioner dollar i et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter.
Jo Lunder har hele tiden vist til at han selv reagerte og fikk et amerikansk advokatfirma med korrupsjonsekspertise til å undersøke saken, før han signerte. Han har konsekvent avvist kjennskap til korrupsjonen.
Men i spørsmålet om erstatning, mener staten at Lunder likevel ikke gjorde nok.
I avslagsvedtaket som DN omtalte i 2018, het det at det var «klart» at det er Lunder, og ikke fellesskapet, som må «bære belastningene ved at han godkjente avtalen uten å ha sørget for å få gjennomført egnede undersøkelser som ville avdekket de kritikkverdige forholdene i saken».
Lunder har uttalt at saken er prinsipiell og at vedtaket er «skremmende lesning for norske ledere»:
– Det betyr i praksis at Økokrim nå har frikort til å vilkårlig arrestere ledere på en mistanke om lovbrudd i selskapet, selv når de ikke kjente til lovbruddet. Kaste dem på glattcelle, frata dem jobben og ødelegge omdømmet, etterforske saken for deretter å henlegge – uten noen konsekvenser.
Han sier selv at han har stor forståelse for at Vimpelcom ble etterforsket.
– Det var arrestasjonen av meg som var det store feilgrepet.
– Jeg reagerte og undersøkte nærmere både internt og eksternt, og til slutt lyttet jeg til et klart råd fra et anerkjent advokatfirma med særlig ekspertise om korrupsjon.
Rekordresultat
I dag jobber Lunder med flere verv og egne investeringer fra kontoret i Oscars gate i Oslo. Han har blant annet skutt penger inn til gründerne i Askeladden som var sentrale investorer bak frisørkjeden Cutters og står bak legetjenesten Dr. Dropin.
I tillegg har han styreverv og engasjementer hos noen av landets mest profilerte investorer: Hos Canica, investeringsselskapet til Stein Erik Hagen med familie, og Stenshagen invest, eid av Egil Stenshagen med familie.
Nylig ble han styreleder i netthandelselskapet Komplett, der Stein Erik Hagens familieselskap Canica er hovedeier. Han er også styreleder i offshoreselskapet DeepOcean, og nystartede Axxelerator Capital.
Lunders investeringsselskap Cigalep leverte et rekordresultat i fjor på 128 millioner kroner før skatt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.