Jobbsøkerbunkene hos Google er høyere enn hos de aller fleste andre selskaper. Årlig kommer det inn over to millioner søknader, ifølge Staff.com, og flere anslag peker nå mot 2,5 millioner, noe som tilsvarer omtrent alle yrkesaktive nordmenn. Men bare noen få tusen får jobb hvert år.

For å velge de beste har Google gått vitenskapelig til verks – og det betyr at sjefens magefølelse ikke får bestemme.

– Jeg er vel den eneste bedriftslederen i Norge som ikke kan tilby noen en jobb, sier administrerende direktør Jan Grønbech i Google Norge.

Helt til toppen

Mange bedrifter ansetter etter ett intervju, og endel krever to, kanskje tre. Hos Google begynner man med fire intervjuer, i første runde, ifølge Grønbech. Prosessen er lik for alle land, og alt går via en felles ansettelsesportal. Man får ikke akkurat jobbtilbud over bordet under intervjuet.

– Vi danner fire individuelle bilder av kandidaten, og har gjerne hatt fire forskjellige fokusområder i intervjuet. Så møtes vi og sier ja eller nei før søknaden går videre til et europeisk ansettelsespanel, sier Grønbech.

Her kan det komme spørsmål, nytt intervju eller avslag.

– Så går det videre til toppledelsen – til Larry Page (Google-grunnlegger, red.anm.) – sier Grønbech.

Tanken bak systemet skal være å få inn flere synspunkter – også fra folk som ikke kommer til å jobbe direkte med kandidaten. Grønbech har selv vært med på ansettelser i Sverige, Danmark og Dublin.

Behandlingen høyere opp i systemet bidrar også til å fjerne subjektive vurderinger, og gir mulighet til å velge talent der det finnes.

– Rekrutteringsteamene håndterer søknader fra mange land og kan sammenligne på tvers, sier Grønbech.

Tar mye tid å ansette riktig

– Det vanligste i Norge er to jobbintervjuer, noen ganger ett eller tre, sier førsteamanuensis Ole I. Iversen ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI.

I Norge er det først og fremst traineestillinger i store selskaper som utløser tusenvis av søknader, påpeker han.

En grundig prosess for å velge nye ansatte kan være tidkrevende, men er en god investering, ifølge Iversens instituttkollega professor Øyvind L. Martinsen.

– Valg av ansatte er det viktigste man gjør i en organisasjon, sier han.

– Trening og opplæring og kursing har begrenset effekt hvis man ikke har valgt folk med de rette forutsetningene, legger han til.

Martinsen peker på at mange bruker mye tid på å ansette ledere, men at det er vel så viktig å velge dem som skal utføre oppgavene.

«Jeg er genial»

Antallet intervjuer i Google er ikke tilfeldig. Selskapet brukte ofte flere intervjuer tidligere, men så ble effekten målt. Konklusjonen var at flere enn fire intervjuer ikke hjelper stort på sjansen til å ansette folk som lykkes godt i stillingen. Det samme gjelder «hjernenøtter» som jobbsøkere tidligere måtte løse under intervjuer hos Google. Googles målinger viste at resultatene ikke kan brukes til å forutsi fremtidige resultater.

Til dels gjelder det også toppkarakterer. Gode karakterer er bra, men det kreves også ydmykhet, forklarte personalsjef Laszlo Bock tidligere i år i et intervju med The New York Times.

– Suksessvante, smarte folk opplever nesten aldri å feile, så de lærer ikke hvordan man lærer fra feil. Isteden gjør de den fundamentale feilen å tro at hvis noe bra skjer, er det fordi «jeg er genial». Hvis noe dårlig skjer, er det fordi noen andre er en idiot, uttalte han.

Han ønsker seg folk som argumenterer knallhardt for det de tror på, men som gir seg når ny informasjon kommer på bordet.

Martinsen på BI påpeker at aksept for feil i bedriftskulturen også er en viktig faktor.

– Det er ikke mulig å få til innovasjon uten at det av og til går galt, sier han.

Bruker nettverk – og Linkedin

– Andre selskaper googler folk, hva gjør Google?

– Det varierer litt. I Norge bruker vi nettverket vårt veldig, og har kanskje folk i kikkerten. Jeg har en liste på 10–15 superbra folk jeg vet ønsker å jobbe her når det blir noe åpninger, sier Jan Grønbech.

Han røper at de også bruker Linkedin. Google bruker mange av de samme metodene som andre gjør, men hvilke metoder som velges, er resultat av forskning på egne ansettelser over flere år.

Les også: - Listhaug er «hysterisk»

Frykter søndagsåpent vil ramme distriktsbutikkene

 

Mange lærere har vurdert å skifte yrke  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.