Flere ikt-studenter står uten jobb etter endte studier, til tross for stor etterspørsel, skrev DN torsdag.
Men enkelte spesialiseringer er mer attraktive for arbeidsgiverne enn andre. Innen cybersikkerhet, it-arkitektur og kunstig intelligens er etterspørselen etter nyutdannede ikt-studenter størst.
– Velger du å satse på dette, er du garantert jobb! sier sikkerhetsspesialist Marit Tokle.
Hun er sikkerhetsspesialist og software-ingeniør i konsulentselskapet Sopra Steria, og ikke overrasket over at spesialister på it-arkitektur er så ettertraktet.
– Mange bedrifter har den siste tiden innsett at sikkerhet må bli en innebygd del av systemene for å få et godt nivå av sikkerhet, øke generell kvalitet og senke kostnader. Da trenger man flere dyktige it-arkitekter med sikkerhetskompetanse for å bygge opp bedre og sikrere systemer, sier Tokle.
Manglet 2000 eksperter
På enkelte områder er gapet mellom tilbud og etterspørsel spesielt stort: En undersøkelse Nifu gjorde i 2017 viste at det da manglet 2000 ikt-sikkerhetseksperter i Norge, et tall som vil komme opp i 4100 innen 2030.
Bransjenettstedet Tech Republic satte i november i fjor cybersikkerhetseksperter helt øverst på sin topp ti-liste over de mest etterspurte tech-yrkene i 2019.
– Vi følger med på hva som etterspørres av kunnskap og kompetanse i næringslivet og hos enheter i offentlig sektor. Slik vi oppfatter situasjonen nå, er det stor etterspørsel etter godt skolerte programmerere og kandidater med spesialisering innen it-arkitektur, cybersikkerhet og maskinlæring/kunstig intelligens, sier Morten Dæhlen, professor i informatikk og dekan ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).
Han peker på at Norge er et lite land som over lang tid har utdannet for få kandidater med bred it-kompetanse.
– Dette er en situasjon vi må leve med i velferdsstaten Norge, som også skal ha arbeidskraft til mange andre viktige oppgaver. Det vil trolig alltid være slik at det vil bli utdannet for få kandidater på områder med særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft. Derfor er det viktig for oss som utdannelsesinstitusjon å fange opp hvor de største behovene finnes, slik at vi kan svare ut disse så raskt som mulig, sier han.
Svak kompetanseheving
En undersøkelse Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) gjorde blant sine medlemmer i 2018 viste at nesten halvparten av de spurte ønsket seg relativt spesialisert ikt-kompetanse, blant annet innen cybersikkerhet.
44 prosent av Teknas medlemmer sa i 2017 at de ønsket mer etter- og videreutdanning, men kun 19 prosent sa at de trodde det faktisk kom til å skje. 30 prosent sa at arbeidsgiver var blitt mer tilbakeholden med å gi etter- og videreutdanning.
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg sier foreningen er i ferd med å oppdatere tallene, men at ingenting tyder på at situasjonen er bedre i dag enn for to år siden. Det bekymrer henne.
– Vi vet at det er stor etterspørsel ute i næringslivet etter spesialkompetanse blant annet på it-arkitektur og cybersikkerhet, og vi vet også at mange av våre medlemmer ønsker å tilegne seg slik kompetanse, men så finner de ikke tid til etter- og videreutdanning. Der har bedriften et ansvar, sier hun.
Hun mener etter- og videreutdanning må stå på enhver bedrifts vedlikeholdsbudsjett.
– Norske bedrifter er veldig flinke til å oppgradere it-systemene sine, men de må bli like flinke til å oppgradere medarbeiderne sine til å møte morgendagens arbeidsliv. Hvis ikke er det lett å bli akterutseilt, sier Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun understreker imidlertid at en rekke store norske selskaper i dag tar klare grep for å gi ansatte den kompetansen de trenger, men at enda flere må få dette på dagsordenen.
– Det må rett og slett prioriteres, sier hun.
«For dårlig cybersikkerhet»
I mars i år ble Hydro rammet av et massivt cyberangrep, som sannsynligvis profesjonelle kriminelle hackere sto bak. Hackerne som lammet Hydro var dessuten i gang med forberedelser til angrep mot flere norske og utenlandske selskaper, skrev DN tidligere denne måneden.
Marit Tokle i Sopra Steria har ikke vært involvert i Hydro-saken, men mener norsk cybersikkerhet generelt er for dårlig og at angrepene blir stadig mer utspekulerte. Hun brenner for at cybersikkerhet må bli en del av den obligatoriske delen av utdannelsesløpet.
– Jeg vet ikke om antall angrep har økt eller om norske bedrifter er blitt mer oppmerksomme på å beskytte seg mot denne typen angrep, men det er i alle fall ingen tvil om at behovet for eksperter på cybersikkerhet aldri har vært større. Og behovet vil øke kraftig i årene fremover, sier hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(...) det er i alle fall ingen tvil om at behovet for eksperter på cybersikkerhet aldri har vært større