En gruppe hvor betydelige deler av arbeidsstyrken nå har registrert seg som helt arbeidsledige er de mellom 20 og 24 år, viser Navs nyeste koronastatistikk.
– Det er et indre stress, i tillegg til et rent praktisk problem, sier Line Vestneshagen.
23-åringen ble permittert fra butikkjeden Cubus for tre uker siden.
Hun føyer seg dermed i rekken av unge mellom 20 og 24 som er blitt permittert eller mistet jobben fullstendig de siste ukene som følge av koronatiltakene som ble innført 12. mars i år.
Vestneshagen studerer for å bli barnehagelærer og jobben i Cubus var en 25-prosentstilling. Snittlønnen var på mellom 8000 og 9000 kroner i måneden etter skatt.
Hun forteller at alle kollegene hennes med deltidsstillinger er blitt permittert.
– Slik det er nå, har ikke jeg råd til husleie. Det er et prosjekt bare å få det til å gå rundt. Jeg er heldig som kan få støtte hjemmefra. Så nå er jeg jobbsøker, sier hun.
Som student har hun ikke rett på dagpenger, men får utbetalt det resterende av studiestøtten for i år i løpet av denne måneden. Studenter kan også søke om 26.000 kroner i tilleggslån.
– Jeg synes det er bra at de tar pandemien på alvor, men løsningen for studenter fra myndighetene er ikke ypperlig for min del. Det er en urettferdig løsning om at vi blir tilbudt å ta opp ekstra lån, for det er bare å forskyve problemet, sier Vestneshagen.
82.288 under 30 uten jobb
Tirsdag kom Navs ukentlige statistikk over arbeidsledige. Tallene viser noe nedgang, men fortsatt har hele 430.000 personer registrert seg som helt eller delvis arbeidsledige, tilsvarende 15,3 prosent av den norske arbeidsstyrken. Litt over ti prosent er helt ledige.
Blant de mellom 20 og 24 år og de mellom 25 og 29 år er andelen som nå står fullstendig uten jobb på henholdsvis 16,1 prosent og 13,8 prosent, totalt 82.288 personer. Til sammenligning er 7,4 prosent av arbeidsstyrken mellom 50 og 59 år uten jobb.
Kan bli et helseproblem
– Det er grunn til å være bekymret for dem som ikke har rettigheter til dagpenger. Det kan for eksempel være unge som ennå ikke har kommet seg ut i jobb, og som ikke finner arbeid på grunn av krisen, sier forsker og nestleder ved Frischsenteret, Simen Markussen.
Ifølge forskeren er et alternativ for disse å søke om en ytelse som arbeidsavklaringspenger (AAP) som ikke har krav om tidligere inntjening, dersom arbeidsmarkedet er stramt.
– En måte å stå utenfor arbeidslivet på er gjennom AAP og uføretrygd. Vi må passe på at det som startet som et arbeidsledighetsproblem ikke blir et helseproblem, sier Markussen.
Han legger til at med dagens dagpengeordning vil de fleste som nå mottar dagpenger kommer bedre ut med det enn med AAP.
– I Norge kan man ikke være arbeidsledig i mer enn to år. Da mister du rettigheter til dagpenger, sier Markussen.
Han mener det bør rettes en ekstra innsats for å finne arbeidsrettede alternativ med mål om å unngå varig utenforskap for unge som går inn i arbeidslivet nå.
– Rammer skjevt
Store deler av andelen ledige kommer fra bransjer som reiseliv og transport (28,1 prosent), varehandel (16,4 prosent) og serviceyrker (15,8 prosent).
– Det vi ser er at nedstengning rammer de bransjene der de unge er overrepresentert – restaurant, servering og varehandel, sier forsker ved Oslomet, Christer Hyggen.
Hyggen forsker blant annet på arbeidsliv og unge. Han forteller at i nedgangstider er det som regel de unge som rammes hardest, fordi de har kortest ansiennitet og ofte jobber med midlertidige kontrakter – sist inn, først ut.
– Denne krisen rammer skjevt. På lengre sikt så vet vi at dette ikke kommer til å gå over når restriksjonene fjernes. Dårligere økonomi i bedrifter gir færre arbeidsplasser og dermed økt konkurranse om arbeidsplassene, sier Hyggen.
Analyser fra tidligere kriser viser ifølge Hyggen at de som går inn i arbeidslivet under en økonomisk krise bruker lengre tid på å få seg jobb, går i større grad inn i midlertidige stillinger og får lavere lønn i lang tid fremover.
Statistikken fra Nav viser personer som har meldt seg som arbeidsledige, og dermed har rett på blant annet dagpenger. Det vil si at studenter ikke medgår i tallene.
– Det er en overrepresentasjon av unge, men det vi også ser er at det rammer bredt. De som ikke har rett på dagpenger, har heller ikke incentiver til å melde seg som arbeidsledige. Det er flere enn vi tror, sier Hyggen.
Kraftig bekymret
Også administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, er bekymret for overrepresentasjonen blant unge arbeidsledige.
– Det bekymrer oss kraftig. Nå har vi tall som vi aldri trodde vi skulle se. Å ikke ha en jobb er både en personlig tragedie og en økonomisk tragedie. Noen vil nok si «pytt pytt dette gjelder studenter», men ledighet er ledighet, sier Kristensen.
Virkes medlemsbedrifter er de som er blitt hardest rammet av nedstengningen: varehandelen, serveringsbransjen og reiselivet. Kristensen håper på rask gjenåpning, samt kompetanseutvikling hos dem som nå går ledige.
– Arbeidskraften er den viktigste faktoren uansett hva du driver med. Vi ønsker en kompetanseutvikling av arbeidsstyrken. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.