– Da jeg ble ansatt her, krevde min nye arbeidsgiver at det også sto kvinner på kandidatlisten. Slik synes jeg det skal være. Har man ikke et bevisst forhold til mangfold når man rekrutterer, har det lett for å ende opp med skjevhet i ledelsen.
Grete Aspelund (45) har vært toppsjef i det rådgivende ingeniørselskapet Sweco i 14 måneder. Som utdannet sosialantropolog skiller hun seg markant ut fra de mannlige administrerende direktørene med ingeniørbakgrunn, som ellers dominerer bransjen.
I sitt første år i selskapet har hun – ved hjelp av bevisste, strategiske grep – økt andelen kvinnelige ledere med seks prosent.
Kjønnsfordelingen blant lederne i Sweco er nå 71 prosent mannlige og 29 prosent kvinnelige, og hun har satt et konkret mål om å komme opp på 60/40 innen to år. Dette gjelder på samtlige ledernivåer.
– Føler jeg har et veldig stort ansvar
– Jeg føler at jeg har et veldig stort ansvar – et positivt ansvar – for å hjelpe flere kvinner opp og frem. Det er så viktig å kunne velge fra hele rekrutteringsbasen når man skal fylle lederstillinger, sier Aspelund til DN.
For å nå det ambisiøse målet selskapet har satt seg, må kvinneandelen i rekrutteringsbasen for ledere økes, og målet er derfor å komme opp på 60/40 også for øvrige ansatte. Dagens fordeling er også her 71/29 i Sweco.
Ingeniørbransjen er svært mannsdominert, og kvinnelige ledere i private ingeniørselskaper utgjør trolig en veldig lav prosentandel.
Men også andre bransjer sliter med å få kvinner inn i topp-posisjoner:
En helt ny omfattende analyse som konsulentselskapet Korn Ferry Hay Group har foretatt, viser at det er betydelig færre kvinner enn menn i topplederstillinger. Og blant topplederne tjener kvinner gjennomsnittlig syv prosent mindre enn menn.
Analysen representerer lønnsdata fra over 50.000 stillingsinnehavere som dekker de fleste sektorene i Norge.
– Tør ikke hoppe inn i krevende stillinger
– Vi gjør denne undersøkelsen årlig, og dessverre er endringene små fra år til år, opplyser administrerende direktør Mette Krogsrud i Korn Ferry i Norge.
– Tallene viser store forskjeller på toppledernivå, der det sitter 80 prosent menn og bare 20 prosent kvinner. En oversikt som ble gjort nylig viste dessuten at de siste noen-og-førti konsernsjefstillingene i børsnoterte selskaper som ble besatt, kun gikk til menn. Det sier jo litt om tilstanden, sier hun.
Krogsrud tror ikke det står på ønsket om å få flere kvinner inn i topplederroller.
– Nei, problemet er nok heller at det er for få kvalifiserte kvinner å velge mellom, sier hun.
– Mitt inntrykk er at kvinner i slutten av 30-årene i langt større grad enn menn velger bort resultatansvar og ikke tør å hoppe inn i krevende stillinger, legger hun til.
– Må ut av komfortsonen
Hun har selv erfart at tidligere studievenninner fra NHH som var høyst aktuelle for en topplederkarriere hoppet av karusellen da de fikk små barn.
– Dessverre er det en sterk tendens til at kvinner allerede i 30-årsalderen trapper ned, og da mister de terreng, for det er tøff konkurranse opp mot toppen, sier Mette Krogsrud.
Hun oppfordrer kvinner som vil opp og frem til å gripe muligheten tidlig og tvinge seg selv ut av komfortsonen.
– Men problemet er ikke bare at kvinner ikke vil. Arbeidsgiverne må også tilrettelegge for at kvinner kan kombinere toppjobb med familie og samtidig motivere kvinner til å ta på seg linjelederansvar. Det er det som må til, mener Korn Ferry-sjefen.
Droppet foreldremøter og Lucia
Grete Aspelund hadde topplederstillinger i Nemko og Rambøll Management før hun kom til Sweco.
– Jeg har to barn på 17 og 13 år og satt også i toppstillinger da de var små. Det er mye jobb, og man må ta et valg og prioritere klart. Man må stå over noen foreldremøter og Lucia-feiringer, og ha god support hjemme. Dette er et felles prosjekt. Selv har jeg prioritert jobb og familie, og nedprioritert andre ting. Da har det gått helt fint, forteller hun.
I likhet med Krogsrud tror Aspelund at en del kvinner ikke tør å ta på seg mye ansvar.
– Menn rekker opp hånden – kvinner må ofte bli spurt. Rollen som toppleder må avmystifiseres, og vi kvinner må ta litt flere sjanser og ikke være så redd for å velge feil. Men det skal sies at det er gjort altfor lite forskning på hvorfor kvinner ikke velger ledelse. Derfor vet vi for lite om årsakene til dette. Det eneste vi vet er at det er en skjevhet, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
