Norge anklages av overvåkningsorganet Esa for å diskriminere menn. Årsaken er at staten stiller ulike krav til menn og kvinner for at de skal få betalt foreldrepermisjon.
Likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands kronargument er at ordningen faktisk virker positivt inn på likestillingen. Fedres rett til betalt permisjon er nemlig knyttet til det såkalte aktivitetskravet, det vil si om mødrene jobber eller studerer.
– En viktig grunn til at aktivitetskravet ikke er blitt avviklet, er at det bidrar til at flere mødre kommer ut i arbeid eller studier. Å fjerne aktivitetskravet vil ha en negativ innvirkning på kvinners yrkesaktivitet i småbarnsperioden, er Hellelands poeng.
Likestillingsministeren har også brukt dette argumentet overfor Esa, men har ikke lagt frem dokumentasjon på at staten har rett. Slik dokumentasjon eksisterer da heller ikke, ifølge forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning:
– Det finnes ikke forskning på effekter av aktivitetskravet i foreldrepengeordningen og dermed ingen dokumentasjon som underbygger eller motbeviser et slikt argument.
Viser til artikler …
DN skrev nylig at departementets egne fageksperter i Forbruker-, rettighets- og likestillingsavdelingen frarådet statsråden å bruke likestillingsargumentet fordi det ikke kan dokumenteres.
DN har spurt Barne- og likestillingsdepartementet om hva slags dokumentasjon det har for at aktivitetskravet bidrar positivt til likestillingen.
– Forskning viser at dersom fedre er alene hjemme med barna når de er små, vil dette være med på å gi økt likestilling både hjemme og i arbeidslivet. Jeg kan blant annet vise til følgende rapporter, svarer statssekretær Tom Erlend Skaug i en epost, der han viser til to konkrete forskningsartikler fra henholdsvis Institutt for samfunnsforskning og NTNU.
– Kan departementet dokumentere at aktivitetskravet fører til at fedre i større grad er alene hjemme sammen med barna?
– Vårt standpunkt i denne saken er det grundig redegjort for i brevet til Esa, vi henviser til dette, svarer han.
Departementet viser til de samme artiklene i svarbrevet til Esa.
… som ikke gir svar
Ragni Hege Kitterød ved Institutt for samfunnsforskning er en av to forfattere av den ene artikkelen. Hun sier at den ikke inneholder noen effektanalyse av aktivitetskravet.
Heller ikke professor Berit Brandth ved NTNU, som er en av to forfattere bak den andre artikkelen, kjenner til det finnes noen slik analyse, hverken i egne eller andres artikler.
– I våre artikler har vi blant annet sett på hva som skjer dersom både mor og far er hjemme samtidig i fedrekvoteperioden. Vi finner at det da er en tendens til at mor tar hovedansvaret for barnet, mens far hjelper til og ikke tar det selvstendige omsorgsansvaret som er ønskelig at han skal. Hvis aktivitetskravet fjernes, kan det kanskje bli slik at både mor og far oftere er hjemme sammen også under den delbare foreldrepermisjonen, og at mor da tar hovedansvaret. Men vi vet ikke i hvor stor grad det faktisk vil skje, sier Brandth.
Får neppe svar
På spørsmål om hvorfor departementet viser til artikler som ikke støtter opp om statens argumentasjon, svarer statssekretær Tom Erlend Skaug:
– Det forskerne har sett på er de langsiktige effektene av at far er alene med barnet for arbeidsdelingen mellom mor og far i hjemmet og i arbeidslivet. Aktivitetskravet innebærer at mor ikke kan være hjemme samtidig med far når han tar ut permisjon fra fellesdelen. Vi vurderte derfor de aktuelle rapportene som relevante.
Regjeringen har bestilt en utredning av hvordan dagens foreldrepermisjonsordning, inkludert aktivitetskravet, påvirker likestillingen. Men forsker Kjersti Misje Østbakken kommer ikke til å vurdere effekten av aktivitetskravet i denne utredningen.
– Det er ikke mulig å identifisere likestillingseffekter av et slik krav selv om vi hadde hatt tilgang til alle datakildene som var nødvendig, sier Østbakken.
Esa vurderer nå om overvåkningsorganet nå skal trekke den norske stat for Efta-domstolen for brudd på EU-lovgivning, som Norge er forpliktet til å følge. (Vilkår)
