– Det var ikke mulig å få framdrift i forhandlingene. Derfor må vi nå be Riksmekleren om hjelp, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Hun sier at målet til LO er å utjevne forskjeller mellom folk og snu trenden med at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten.
– Det er skuffende at NHO ikke ville komme arbeidstakerne i møte. Derfor må vi nå be om hjelp fra Riksmekleren i håp om å komme til enighet der, sier Følsvik.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at de har god erfaring med å mekle hos Riksmekleren. Han sier det var umulig å innfri kravene fra arbeidstakerne.
– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekleren om bistand, sier Almlid.
YS bekymret
Forhandlingene i årets lønnsoppgjør startet med kravoverlevering mellom LO og NHO mandag denne uka. Samme dag leverte også YS sine krav. Etter tre dager ble det – slik mange ventet – brudd i forhandlingene.
Nå skal partene møtes igjen hos Riksmekleren 14. og 15 april.
En hovedkonfliktlinje som avtegner seg, er hvor mye av oppgjøret som skal skje sentralt, og hvor mye som skal tas lokalt.
YS sier at de er bekymret for fremdriften i forhandlingene.
– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier leder av YS Privat, Anneli Nyberg.
Kan bli storstreik
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn. Dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren, kan inntil 185.000 LO-medlemmer bli tatt ut i streik. Det vil i så fall være første gang i etterkrigstiden at det skjer i et mellomoppgjør.
Både LO og YS krever at årets oppgjør skal munne ut i økt kjøpekraft, altså at lønnen øker mer enn prisene. Årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent.
I fjor økte prisene såpass mye at nordmenn i snitt fikk reallønnsnedgang, altså at kjøpekraften ble svekket. Ferske tall fra SSB tyder også på at fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent. Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.