– Med åpen lønnsmodell blir lønn mer en hygienefaktor enn en motivasjonsfaktor. Jeg har større tro på at ansatte drives av indre enn ytre motivasjon.

Jahn Arne Johnsen er daglig leder for teknologi- og designkonsulentselskapet Blank, som siden de startet opp i 2015 har vokst til 40 ansatte. Estimert omsetning for 2019 er 51 millioner kroner, og beregnet overskudd etter bonus er 6,1 millioner.

Hos Blank kan alle ansatte se hva alle tjener til enhver tid. På deres interne filområde ligger en oppdatert liste med navn på alle ansatte, stillingsbetegnelse, erfaring – og hver enkelts fastlønn. Den har alle på huset tilgang til.

– Da vi startet Blank hadde vi noen enkle og klare ideer om hvordan lønnsmodellen vår skulle legges opp, sier Johnsen, og ramser opp:

  • Høy, erfaringsbasert fastlønn basert på øvre kvartil i Teknas lønnsstatistikk for privat sektor. Altså en fastlønn som er høyere enn det 75 prosent av medlemmene i privat sektor meldte inn som samlet lønn  –  inkludert bonus og lignende.
  • Personer med bachelorgrad trekkes ett år i erfaring kontra de med mastergrad.
  • Lønnjustering to ganger i året, basert på Teknas lønnsstatistikk fra 1. januar og basert på egne estimater fra 1. juli.
  • Overskuddsdeling ved å dele 30 prosent av overskuddet hvert kvartal likt på alle ansatte.
  • Overtidsbetalt for alle ansatte  – helt selvstyrt.
  • 100 prosent åpent  –  alle har tilgang til å se alles lønn.

– Det å ha slike klare og forutsigbare prinsipper, fungerer veldig godt for oss. Tanken er å flytte makten over til de ansatte, sier Jahn Arne Johnsen.

«Slipper at lønn blir usikkerhetsmoment»

For et par uker siden skrev DN at lønn og opprykksmuligheter er den viktigste årsaken til at man vurderer å bytte jobb, ifølge en ny undersøkelse fra Ung i Finans.

Styreleder Ine Oftedahl (28) i Ung i Finans sa da at hun savner større åpenhet rundt lønn, siden hun har inntrykk av at det er tabu å snakke om dette temaet.

Une Nordli (29), som er ansatt i Blank, synes det er tøft at arbeidsgiveren hennes tør å ha åpen lønn.

– Det gjorde at lønn ikke ble et tema i ansettelsesprosessen. Å ha åpenhet rundt lønn gjør det veldig forutsigbart, man slipper at lønn blir et usikkerhetsmoment, sier hun.

Hennes kollega Emil Grønnbeck (26) er enig:

– Siden hvem som helst kan sjekke hva andre tjener, presser det bedriften til å gi en rettferdig og konkurransedyktig lønn, sier han.

Flere har adoptert ideen

Daglig leder Jahn Arne Johnsen slipper ikke unna eget system, han heller:

– Nei, nei, alle vet hva jeg har i fastlønn også. Og det morsomme er at de ansatte er så åpne rundt lønn at de åpent diskuterer på vår interne chattekanal hva daglig leder egentlig fortjener i lønn. Jeg tror ikke det er slik i mange andre bedrifter, ler han.

Ideen til åpen lønnsmodell kom etter at Johnsen og hans kolleger hadde erfart at det var lite åpenhet rundt lønn i bransjen, og at dette skapte en del usikkerhet rundt om man hadde «riktig» lønn.

Da de skulle etablere sin egen lønnskurve, ønsket de at fastlønnen skulle ligge i det øvre sjiktet i bransjen.

– Lønn er vanskelig, og det vi gjør passer naturligvis ikke for alle. Det krever for det første at vi klarer å ansette veldig gode folk, og at de er forholdsvis like dyktige. Dét er jo ikke alltid like lett å få til, men hos oss går det greit, sier Johnsen.

Så langt har han ikke opplevd at noen har sagt opp fordi de er misfornøyde med egen lønn, og han har heller ikke blitt presset til å sette opp ansatte i lønn fordi de har fått bedre tilbud andre steder.

Selv synes Johnsen det er fint å se at minst fire andre selskaper i samme bransje nå har adoptert Blanks lønnskurve.

– Jeg tror dette tankegodset vil spre seg enda mer, slik at folk kan tenke mer på den jobben de gjør enn lønnen de får, sier han.

Mange slutter på grunn av misnøye med lønn

Administrerende direktør Eivind Bøe i rekrutteringsselskapet Randstad Norge er overbevist om at arbeidsgivere ville tjent mye på å ha mer åpenhet rundt lønn i forbindelse med rekruttering.

– Det snakkes jo bare om «konkurransedyktig lønn», men hva er egentlig det? Vi vet at lønn er svært viktig for arbeidstagerne, derfor bør også arbeidsgiverne snakke mer om lønn og ansattegoder, sier han.

Administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge ser at mange arbeidstagere slutter fordi de er misfornøyde med egen lønn.
Administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge ser at mange arbeidstagere slutter fordi de er misfornøyde med egen lønn. (Foto: Elin Høyland)

En undersøkelse Randstad gjorde blant 4000 norske arbeidstagere tidligere i år, viste at attraktive lønnsbetingelser var det nest viktigste kriteriet for hva de så etter hos en ideell arbeidsgiver – bare slått av arbeidsmiljø.

Her kom det også frem hvorfor folk skiftet jobb i fjor: Hele 42 prosent av de spurte svarte at de gjorde det fordi de fikk for lav godtgjørelse hos sin tidligere arbeidsgiver. Misnøye med lønn var dermed den viktigste grunnen til jobbskiftet.

Eivind Bøe tror imidlertid ikke at en åpen lønnsmodell passer for alle organisasjoner:

– Det vil nok være enklest å få til for bedrifter som har godt sammenlignbare jobber og hvor resultatene er enklere å måle, typisk konsulenter. Det vil sikkert også være krevende når bedriften skal ut i markedet for å finne kompetanse som det er knapphet på, sier Bøe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.