– Her gjelder det å ha tungen rett i munnen. For om man bare kaster alle selskaper med en omsetning over en million kroner i den samme bollen og så trekker konklusjoner basert på gjennomsnittstall, ender man i beste fall opp med halve setninger og halve sannheter, sier Maria Østerhus Lobo.

Hun er avdelingsleder i Econa, interesse- og arbeidstagerorganisasjonen for 22.000 økonomer.

– Svært unyansert

Østerhus Lobo sikter til artikler i DN som blant annet slår fast at aksjeselskaper med menn som toppsjefer er mer lønnsomme enn selskaper med en kvinne på toppen.

– Dette handler jo om hva slags selskaper som ledes av kvinner og hvilke som ledes av menn. Her er tallene åpenbare når vi blant annet vet at kun 12 prosent av de børsnoterte selskapene ledes av kvinner. Skal sammenligning av lønnsomheten i bedrifter ledet av menn kontra kvinner ha noen mening, må man ha et relevant sammenligningsgrunnlag. Det har man ikke om man kaster både epler og pærer i den samme bollen. Da blir det alltid fruktsalat og svært unyansert, sier hun.

– For det er snarere slik at det er bransjene med mange kvinnelige ledere, det være seg barnehager eller frisørsalonger, som har en svak lønnsomhet sammenlignet med eksempelvis svært lønnsomme finansselskaper eller oljeselskaper i hovedsak ledet av menn. Det er ikke grunnlag for å hevde at bransjene har lav lønnsomhet fordi de har mange kvinnelige ledere, fortsetter hun.

DN Kvinner

For deg som er opptatt av likestilling og økonomi.

Bli medlem her

I en annen forskningsartikkel slås det fast at bedrifter ledet av kvinner har høyere sykefravær og dermed lavere lønnsomhet enn bedrifter ledet av menn.

– Ja, det ble funnet en samvariasjon mellom kvinnelige ledere og økt sykefravær, men igjen blir spørsmålet hvor stort sykefraværet i utgangspunktet er i disse bransjene helt uavhengig av om de ledes av menn eller av kvinner. Vi ser blant annet at det er høyere sykefravær hos dem med lavest utdannelse fordi disse oftere har yrker som er fysisk anstrengende. Det handler ikke om hvem som sitter på toppen, og den distinksjonen må man være nøye på, sier hun.

Må komme oss videre

Østerhus Lobo mener det er slått fast i en rekke undersøkelser at bedre mangfold og kjønnsbalanse i ledelsen gir bedre beslutninger og dermed bedre lønnsomhet.

– Dette prinsippet må legges til grunn når vi diskutere kvinnelige ledere, slik at vi kan konsentrere oss om det store spørsmålet som er hvordan vi får flere kvinner inn i ledelse. Hvis ikke blir det bare hakk i platen. Se på DNB nå, med 50 prosent kvinner i den nye konsernledelsen. De gjør jo ikke dette for å være snille med kvinner; de gjør det fordi det er best for selskapet og dermed best for lønnsomheten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.