Natt til onsdag avsluttet legene og arbeidsgiverforeningen Spekter sin nesten to år lange konflikt med en frivillig løsning. Det skjedde i siste liten, før Rikslønnsnemnda igjen skulle sette foten ned med en påtvunget løsning.

Dermed er konflikten som førte til norgeshistoriens lengste legestreik – fra 7. september til 11. oktober 2016 – løst.

– Vi har fått det vi streiket for, sier Legeforeningens president Marit Hermansen.

– Det er full pott, sier lederen for Yngre legers forening, Christer Mjåset, som deltok i forhandlingene.

Snøen som har snødd

Spekter-direktør, tidligere helseminister Sylvia Brustad, ledet forhandlingene for arbeidsgiverne. Om avtalen sier hun:

– Jeg synes det er veldig bra at vi etter så lang tid greide å lande en enighet i natt.

Brustad begynte i en nyopprettet stilling som direktør for Spekter Helse høsten 2017.

– Legene sier de har fått full pott. Var det nødvendig med streik og halvannet konfliktfylt år deretter, før man kunne enes?

– Det er nå slik dette har vært – men det er snøen som har snødd. Nå er det viktig å se fremover. Det har vi lagt et godt grunnlag for nå, sier Sylvia Brustad.

Hermansen sier de nå har fått innfridd de kravene de gikk til streik på. Det ene og fremste streikekravet, var tariff-festing av kollektive rullerende arbeidsplaner, det andre var vaktfritak for leger i tredje trimester.

De kollektive rullerende arbeidsplanene er en arbeidsplanlegging legene ønsker for å ha kontroll med og kunne verne medlemmene som har svært lange arbeidsøkter. Spekter har hele veien nektet å gi tariff-festing av slike arbeidsplaner, fordi de ville verne arbeidsgivers styringsrett.

Hoveddiskusjonen de siste dagene har stått om hvordan man kunne gjøre tilpasninger om sommeren, og ved annet langtidsfravær. Hermansen sier det her ble funnet løsning som ivaretar legenes behov for vern mot høy arbeidsbelastning, og arbeidsgivers behov for planlegging i slike perioder.

– De har fått rullerende planer, men på en måte som gjør at vi kan planlegge, sier Brustad.

Fikk hjelp med gravide

Legene fikk til slutt ikke bare innfridd hovedkravet – de rullerende planene. Også kravet om tariffestet rett til vaktfritak for leger i siste trimester ble avtalefestet.

DN skrev i starten av konflikten om høygravide sykehusleger som ifølge deres tillitsvalgte er redde for å være brysomme, og ikke tok sjansen på å be om vaktfritak. En svært høy andel av de unge legene har ikke fast stilling, og gravide fryktet at de ikke ville få forlenget vikariater om de klaget på vakter.

19 timers vakter er vanlig blant sykehusleger, og DN har også skrevet om at mange ikke får tilstrekkelig hvile, matpauser og toalettbesøk, fordi det er så travelt.

Mjåset sier det her var god hjelp i at Diakonhjemmet sykehus, som ikke er medlem i Spekter, allerede hadde fått slik avtale for gravide.

Mjåset mener det er flere å takke:

– Innsats fra direktøren ved Oslo universitetssykehus Bjørn Erikstein og politisk press fra leder og nestleder i Helsekomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) gjorde også sitt til at dette kom på plass.

Fredelig 2018-oppgjør?

Samtidig med at 2016-oppgjøret endelig er i havn, har Legeforeningen og Marit Hermansen startet forberedelsene til 2018-oppgjøret – et nytt hovedoppgjør.

– Kan vi vente et rolig legeoppgjør i 2018?

– Når vi nå er enige om store prinsipielle spørsmål, kan vi gå inn i 2018-oppgjøret med et helt annet utgangspunkt. Det ser i alle fall bedre ut med denne avtalen på plass. Forhandlinger er alltid krevede, og det er fortsatt noen vernebestemmelser vi skal diskutere.

Hermansen poengterer at mange problemer med arbeidstid i sykehusene ikke handler om manglende avtaler, men mangel på etterlevelse av dem, og at dette er problemer som må tas lokalt.

Både Brustad og Hermansen poengterer at det er fint både for sykehusene, legene og pasientene at det nå er oppnådd en frivillig løsning på 2016-oppgjøret.

– Det har vært viktig å finne en løsning for denne saken, slik at vi kan samarbeide godt i fremtiden, sier Brustad.

– At vi er blitt enige nå, er et godt grunnlag for å skape ro i sykehusene, sier Hermansen. (Vilkår)