–Det finnes så mange måter å velge å formidle et budskap på. Mamma ble også bedt om å «ta seg sammen» når hun var deprimert. Hun tok livet sitt, skriver Anita Krohn Traaseth i en twittermelding.

Innovasjon Norge-sjefen reagerer på Frp-politiker Carl I. Hagens uttalelser om at sykefraværet ville gått ned hvis flere sykmeldte hadde klart å ta seg sammen. Ifjor ga Krohn Traaseth ut boken «Godt nok for de svina» – en leders refleksjoner om mot, sårbarhet og troverdighet. Det var første gang hun snakket åpent om morens kamp. Traaseths mor hadde diagnosen bipolar og var tidvis svært syk inntil hun døde 44 år gammel. I boken forteller Innovasjon Norge-lederen at morens historie har gitt henne andre perspektiver og en styrke hun ikke tar for gitt. Hun roser også moren for å ha åpenhet om sykdommen på 1970-tallet. Traaseth mener det er viktig å skille mellom manglende arbeidsvilje, depresjoner og psykiske lidelser.

– Det er ikke noe problem generelt å be folk ta seg sammen, det har vi nok alle behov for å høre av og til. Men her snakker vi om langtidssykmeldte, om depresjoner og psykiske lidelser. Det krever innsikt og generalisering provoserer unødig, sier hun.

«Ingen dans på roser»

Fredag skrev DN at sykmeldte vender raskere tilbake til jobb når de mottar innkallingsbrev fra Nav. For hvert avholdte dialogmøte kommer fulltidssykmeldte 20 dager raskere tilbake i jobb. FrP-veteran Carl I. Hagen mener systemet bør strammes inn.

– Dette tyder på at endel går sykmeldt mens de burde vært på jobb. Selvsagt burde vi se på om systemet burde ha klarere oppfølging fra Nav, uttalte Carl I. Hagen, og konstaterte at mange av sykemeldingene skyldes psykososiale lidelser.

– Da jeg vokste opp, ble vi bedt om å ta oss sammen hvis vi sa vi var deprimerte. Nå får folk diagnoser og blir sykmeldte. Ting som ble ansett som en normal del av livet, gjør at folk sykmelder seg i dag. Jeg tviler på om det er vanskeligere å vokse opp i dag enn i 50-åra. Når jeg ser ungdom som blir uføre av denne typen lidelser, tenker jeg at det ikke ville gått i min tid, uttalte bystyrepolitikeren.

- Livet er ingen dans på roser, og vi har alle en plikt til å bidra i samfunnet, sier Carl I. Hagen, tidligere FrP-leder. Foto: Klaudia Lech
- Livet er ingen dans på roser, og vi har alle en plikt til å bidra i samfunnet, sier Carl I. Hagen, tidligere FrP-leder. Foto: Klaudia Lech (Foto: Dagens Næringsliv)
Etter å ha blitt konfrontert med kritikken fra Traaseth svarer Hagen:

– Det er ingen grunn til å la seg provosere. Jeg mener selvsagt at det er viktig å skille mellom en alvorlig psykisk lidelse og en liten depresjon. Min kritikk retter seg mot sykmeldte i den siste kategorien. Vi møter alle små og store kriser i livet, og et samlivsbrudd eller en trøblete tenåringsdatter bør ikke kvalifisere til en diagnose med en påfølgende sykemelding. Livet er ingen dans på roser, og vi har alle en plikt til å bidra i samfunnet.

Lei av pekefinger

Traaseth mener Hagen gjør feil i å sammenligne dagens arbeidsliv med situasjonen på 1950-tallet.

– Jeg vet ikke hva han spesifikt peker på, men å sitte i en generasjon og dømme en annen, å sammenligne arbeids- og samfunnssituasjon 50 år tilbake og nå, er ikke opplagt enkelt. Det er absolutt interessant å ta en debatt om dette, men da med en innfallsvinkel som inviterer til dialog og fakta, sier hun.

Traaseth mener samfunnet trenger en større forståelse for psykiske lidelser, snarere enn moraliserende pekefingre.

– Vi trenger også en større forståelse for at én av tre nordmenn opplever psykiske lidelser og at ingen av oss er garantert et arbeidsliv uten å komme i en situasjon hvor vi får det tøft og trenger hjelp, ikke pekefingre og beskjed om å skjerpe oss. Mange som blir psykisk syke har skjerpet seg hele livet og når et punkt hvor de ikke klarer det mer, sier hun.

– Hva mener du bør gjøres for å få sykefraværet ned?

– Mer av det forskningen påpeker fungerer, en mer proaktiv holdning som innkalling til dialogmøte med Nav, gjerne tidligere enn det gjøres i dag, en aktiv arbeidsgiver, etter avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA), og en nærmeste leder som følger opp. Summen av å forbedre en rekke tiltak vi allerede har i dag, sier Traaseth.

Det er Frischsenteret som står bak den ferske rapporten som blant annet tar for seg hvilken effekt innkallelsesbrev til dialogmøter har på sykemeldingsperioden.

– Brevet fungerer som et spark bak, sa seniorforsker Simen Markussen til DN fredag.

Traaseth reagerer på språkbruken.

– Nav-brevet og avholdte dialogmøter har resultert i at fulltidssykmeldte er 20 dager raskere tilbake i jobb. Å bruke ord som «spark bak» tar oppmerksomheten bort fra de gode forskningsresultatene og provoserer unødvendig.

Les også på DN.no i dag:

Frp: Dette er den første elbilfordelen som ryker

Sterke reaksjoner på nye forslag for festeavgift: – Vi trodde faktisk ikke det gikk an  

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.