- Når du først er i en situasjon hvor du må nedbemanne, bør du se på det som en anledning til å redusere antallet middelmådige og uproduktive seniorer, sier den kanadiske professoren Roger Martin til DN.

Han er instituttleder og tidligere dekan ved businesskolen Rotman School of Management ved Universitetet i Toronto. I 2013 ble han rangert som nummer tre på den såkalte Thinkers50-listen, som annethvert år kårer de mest innflytelsesrike «businesstenkerne» i verden.  Store selskaper som Procter & Gamble, Lego og Verizon sverger til strategiråd fra Martin.

Nylig var professoren i Norge og holdt foredrag for flere store næringslivsaktører.

Roger Martin mener blant annet at det er uheldig at arbeidsgivere ofte kvitter seg med de yngste når arbeidsstokken skal slankes.

- Ikke bare er det galt å gjøre med tanke på utviklingen i en bedrift, det er også feil fremgangsmåte for å ansette fremtidig arbeidskraft, sier han.

Eldre villige til å gå

- Tradisjonelt er det ofte de unge som må gå først i nedbemanningsprosesser, bekrefter seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav.

Siden 2014 har arbeidsledigheten i Norge steget fra 3,5 prosent til 4,9 prosent i årets tredje kvartal. Som DN skrev fredag er nå unge ansatte på midlertidige kontrakter på det høyeste nivået på ti år.

Nestleder Hans-Kristian Gabrielsen i LO liker ikke utviklingen, og trekker i DN-saken frem en OECD-rapport som peker på at risikoen for å bli arbeidsledig er seks ganger så høy for de midlertidig ansatte som for de med fast jobb.

En undersøkelse fra Norsk Seniorpolitisk barometer viser imidlertid at én av tre arbeidstakere over 60 år er villige til å gå av med pensjon for å slippe yngre krefter til. Det skriver NRK fredag.

«Late og dumme»

Å la de yngste gå er ikke nødvendigvis den mest kostnadsbesparende løsningen, ifølge professor Martin, selv om de unge ofte koster bedriften mindre i sluttvederlag. 

Han sammenligner oppbyggingen i en bedrift med en pyramide, hvor direktøren står på toppen. Under er ansatte og mellomledere. 

Dersom du fjerner én middelmådig, uproduktiv mellomleder, vil det kunne tilsvare det samme som å fjerne fem av arbeidstakerne på nederste nivå, ifølge Martin.

Effekten vil bli sterkere desto høyere opp i pyramiden en slik leder befinner seg. Dette fordi alle de ansatte under en dårlig leder over tid vil prestere dårligere.

- Er topplederen dårlig, vil hele virksomheten «dø», sier Martin.

Bedrifter som helt og holdent følger ansiennitetsprinsippet, er derfor både «late og dumme», mener han.

- De kommer seg unna med å gjøre det nå, fordi unge arbeidstakere uten lang ansiennitet ikke får store sluttvederlag. Men de glemmer at dette er et «multiperiodespill» og ikke bare et «enkeltperiodespill», forklarer han.

Problemer med rekruttering

Arbeidsgivere som dropper de yngste vil i tillegg kunne oppleve å slite med tilgang på ny arbeidskraft når de eldre skal ta fatt på pensjonisttilværelsen. Store deler av yrkesvalget tas basert på hva de har hørt fra andre, ifølge professoren. 

I løpet av hans 15 år som dekan ved businesskolen i Toronto, har han fulgt med mange studenter ut i arbeidslivet.

- Det de bekymrer seg aller mest for, er at noe fælt skal skje før de har fått mulighet til å etablere seg og vist arbeidsgiver hva de kan. Alt de har når de får sin første jobb, er CV og håp, forklarer Martin.

Bedrifter som blir «kjent» for å nedbemanne de yngste, vil dermed stille svakere enn andre som satser mer på ung arbeidskraft, tror han.

Seniorrådgiver Johannes Sørbø i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).
Seniorrådgiver Johannes Sørbø i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav). (Foto: Privat)

Annerledes utvikling

Seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav fått øye på noe uvanlig i arbeidsledighetsstatistikken sin nå:

- Vanligvis har vi sett at ledigheten har økt mest blant personer i 20-årene i vanskelige tider. I denne nedgangskonjunkturen har imidlertid utviklingen vært annerledes, sier Sørbø og legger til:

- Også denne gang er det vanskeligere for unge å komme inn i arbeidsmarkedet, og vi ser at flere velger å studere mer. Men ledigheten har økt mest for de eldre aldersgruppene.

Forklaringen er sannsynligvis at nedturen først og fremst har rammet oljesektoren.

- Her har mange i 40-, 50- og 60-årene mistet jobben. I tidligere nedgangskonjunkturer har vi gjerne sett en større økning i ledigheten innen blant annet bygg og anlegg og varehandel. Dette er næringer hvor flere unge gjerne jobber, sier Sørbø.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.