Det er gått flere uker siden Metoo-kampanjen satte fyr på debatten om seksuell trakassering i arbeidslivet. Her hjemme har en rekke personer stått frem med sine historier. Flere ledere har tatt til orde for «nulltoleranse».
Fra en av landets aller mektigste kvinner, som i jobben representerer rundt 25.000 bedrifter, har det vært helt stille.
– Jeg har gruet meg litt, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Hun ser ned i bordet. Utenfor møterommet på Næringslivets hus i Oslo laver snøen ned.
– Seksuell trakassering i arbeidslivet er veldig utbredt. Det er bra at så mange ledere nå tar et oppgjør med dette problemet. Min usikkerhet rundt å delta i debatten, har dreid seg mer om at jeg ikke vil at det skal handle om meg, sier hun.
For det er vanskelig å snakke om seksuell trakassering uten å komme inn på personlige opplevelser, vedgår NHO-sjefen. Skogen Lund legger ikke skjul på at hun selv har fått merke problemet, både som ung kvinne i arbeidslivet og som leder.
«Ingen gjorde noe»
Metoo-kampanjen ble startet i USA etter at en rekke kvinnelige skuespillere anklaget Hollywood-produsenten Harvey Weinstein for maktmisbruk og overgrep. I løpet av de siste ukene har et stort antall kvinner delt sine historier om seksuell trakassering og overgrep under emneknaggen Metoo.
– Dette sa jo bare «poff». Min første tanke var at, dette var veldig bra, sier Skogen Lund.
Som en flodbølge, har kampanjen spredt seg over hele verden.
– Ja, jeg opplevde seksuell trakassering i mine yngre dager. Problemet var aller størst i utlandet, men jeg har også opplevd det i Norge. Under en jobbmiddag i Frankrike var andre vitner til en episode uten å reagere. Alle fikk med seg hva som skjedde, men ingen gjorde noe, sier Skogen Lund.
– Opplevelsen lærte meg at det verste faktisk kan være at ingen reagerer på trakasseringen. Da kan man føle seg ekstra alene og ydmyket, sier NHO-sjefen.
Hun mener episoden illustrerer et viktig poeng.
– Hvis du observerer at dette skjer, så har du faktisk et ansvar for å si fra. Jeg vil oppfordre kvinner til å si fra, men jeg har forståelse for at det av og til kan være krevende.
Skogen Lund sier hun ville håndtert trakasseringen hun ble utsatt for annerledes i dag.
– I mine unge år tenkte jeg for mye: «sånn er det vel bare». Jeg ville ikke være offer eller vise at jeg var svak. I den grad jeg sa fra, ba jeg om at det ikke skulle bli gjort noe med. Jeg ønsket bare å gardere meg i tilfelle trakasseringen skulle utvikle seg til noe mer. I ettertid ser jeg at dette var feil, sier hun.
– Var seksuell trakassering noen gang til hinder for din karriere?
– Nei, men det var kanskje fordi jeg reagerte på den måten jeg gjorde.
Kjenner seg igjen i ukulturbeskrivelse
Skogen Lund har gjennom årene jobbet i en rekke bedrifter og bransjer.
– Gjennomgående har jeg sett at dette i aller størst grad rammer yngre kvinner i en sårbar situasjon. Dette har vi jo sett eksempler på fra kulturlivet, hvor skuespillere kan være veldig prisgitt en regissør.
Hun har blant annet vært konserndirektør i Telenor og administrerende direktør i Aftenposten.
– Det var mer seksuell trakassering i mediebransjen i enn i telekombransjen. Ja, jeg kjenner meg igjen i skriveriene om ukultur i norsk mediebransje, sier NHO-sjefen.
Som leder har saker om seksuell trakassering havnet på hennes bord.
– Det har vært alt fra mindre farlige episoder til mer systematiske problemer. De alvorlige episodene, har jeg måttet varsle videre. Det har handlet om personer som på utilbørlig vis utnytter en maktposisjon til å tilegne seg seksuell aktivitet de ellers ikke ville hatt tilgang til. Denne maktasymmetrien mener jeg er en svært forverrende faktor, sier hun.
– Er det noe du i ettertid ser at du som leder burde håndtert annerledes?
– Nei.
Bevisets stilling
DN skrev tirsdag at toppledere i it-bransjen går sammen om å ikke beskytte, ansette eller tjene penger på personer som blir tatt for seksuell trakassering. Det får flere arbeidsrettsadvokater til å reagere. Blant annet mener Einar Engh, partner og avdelingsleder for arbeidslivsavdelingen ved advokatfirmaet Hjort, at oppropet ikke skiller mellom alvorlige seksuelle overgrep og eksempelvis dumheter begått i russetiden.
– Hva som er trakassering, er for så vidt veldig tydelig regulert i loven. Samtidig mener jeg selvfølgelig at det er viktig med rettssikkerhet. Av og til kan det bli ord mot ord. Hvis en sak ikke er bevist, så er den faktisk ikke det, sier Skogen Lund.
– Hva mener du at kjennetegner personer som seksuelt trakasserer medarbeidere?
– Som oftest er to dimensjoner involvert: Noen er rett og slett notorisk seksuelle. De mister hodet og driften får overtaket, men det er absolutt ingen unnskyldning. Andre er bare ynkelige i den forstand at de er små i seg selv og dermed må utnytte maktposisjonen.
– Hva tenker du om disse menneskene?
– Det de gjør er helt uakseptabelt. Nedrig og ynkelig.
Tror på endring
Skogen Lund setter pris på Metoo-kampanjen og debatten den har ført til.
– Jeg tror det blir stor endring. Dette kommer til å virke veldig preventivt, sier hun.
– Nå forstår kvinner, inkludert meg selv, i større grad at dette faktisk ikke er greit. Samtidig tror jeg kampanjen gjør noe med dem som utfører disse handlingene, at de tenker seg bedre om. Både dem som har onde hensikter, men også dem som gjør dette av mer dumhet og for eksempel fyll på julebordet. De innser kanskje hvilke smerte og ydmykelse de påfører andre.
Hun sier NHO i vinter startet en kampanje, «not on the menu», rettet mot utelivsbransjen. – Samtidig vet jeg at problematikken i disse dager diskuteres i våre medlemsbedrifter og på en rekke styrerom. Jeg håper det fører til endring i både holdning og adferd.
I debatten om seksuell trakassering er også den høye andelen menn i norsk toppledelse og enkelte bransjer blitt trukket frem, blant annet i mediebransjen.
– Jeg tror kjønnsbalanse virker forebyggende. Og ikke minst tror jeg det hjelper å ha kvinnelige autoritetspersoner på arbeidsplassen, sier Skogen Lund.
– For å ta episoden i Frankrike for mange år siden som et eksempel: Det var bare én annen kvinne der. 28 menn og to kvinner. Jeg velger å tro at noen ville sagt ifra dersom det hadde vært flere kvinnelige autoriteter til stede, sier Skogen Lund.
– I Norge er vi mer sosialt likestilte og vi er mer vant til å omgås kvinner og menn på en mer naturlig måte enn i mange andre kulturer. Jeg kan bare håpe at det blir bedre med et stadig mer likestilt samfunn og mer «moderne menn». (Vilkår)
