Onsdag behandlet NHOs representantskap kravene LO vedtok tirsdag foran lønnsoppgjøret som starter 12. mars.
LOs hovedkrav om en ny Afp-ordning og bedre opptjening i tjenestepensjon kom ikke uventet på NHO- leder Kristin Skogen Lund. NHO møter LO på halvveien ved å si at de også er interessert i en ny og bedre finansiert Afp-ordning.
Men Skogen Lund understreker at det skal ikke koste arbeidsgiverne noe.
– Nei, ikke en krone. Vi mener det er god mulighet til å lage en god og fremtidsrettet Afp uten at det koster bedriftene mer. Vi mener som LO at det må være bedre samsvar mellom det som betales inn og det som betales ut og hvem som omfattes av ordningen, sier Skogen Lund.
Varsler lavere ytelse fra Afp
I dag faller ansatte ut av Afp-ordningen fordi de bytter jobb etter fylte 55 år, eller fordi de mister jobben eller blir syk før fylte 62 år. Disse hullene vil NHO tette, men ikke uten konsekvenser for størrelsen på utbetalingen for den enkelte.
– Hvis flere skal omfattes av Afp-ordningen, må ytelsen bli noe lavere, sier Skogen Lund.
Afp- ordningen finansieres ved at bedriftene og staten betaler inn en sum per ansatt hvert år. Ifølge en evaluering av Afp-ordningen som kom før jul, er ordningen kraftig underfinansiert. I dag er den underfondert med 13 milliarder kroner – og tallet vil øke med 1,5 til to milliarder kroner årlig.
– Vi kan ikke skyve regningen foran oss lenger. Vi må løse utfordringene med en Afp-ordning som går i minus. Det er vårt klare mål foran lønnsoppgjøret, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Vil ikke betale for bedre tjenestepensjon
NHO vil heller ikke være med å legge penger på bordet for å forbedre tjenestepensjonsordningen. LO vil at de som har innskuddspensjonsordning gjennom arbeidsgiver i dag skal få opptjent pensjon fra første krone og første dag, uavhengig av alder og stillingsprosent. Slik er det ikke i dag. Prislappen på LOs krav er rundt 5–6 milliarder, ifølge en rapport fra Fafo.
– Nei, der har vi ingenting å gi, sier Skogen Lund kort.
Vil heller ikke ha postkasseselskaper
Et annet viktig krav fra LO var å unngå at innleide arbeidere snytes for dekning av kost, reise og losji fordi arbeidsgiver opprettet såkalte postkasseselskaper ved arbeidsplassen.
NHO sier i en uttalelse at de heller ikke ønsker et useriøst arbeidsliv.
– Vi er ikke interessert i postkasseselskaper vi heller, men vi mener dette spørsmålet ikke har noe i et tariffoppgjør å gjøre. Vi kan ikke vedta i et tariffoppgjør at det ikke er lov til å opprette nye selskaper i Norge. Dette er komplisert jus. Du kan ikke innføre bestemmelser som får utilsiktede konsekvenser, sier Skogen Lund.
Til tross for at hun mener at saken ikke hører hjemme i et tariffoppgjør, har NHO valgt å åpne opp for at Norsk Industri og Fellesforbundet kan diskutere dette innenfor rammen av oppgjøret.
– Jeg har tro på at Norsk Industri og Fellesforbundet vil finne frem til en løsning som balanserer hensynene vi må ta og er enig i at dette løftes inn i et samordnet oppgjør, sier Skogen Lund.
Rom for lønnsvekst
NHO har tidligere sagt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. Tallene fra Teknisk Beregningsutvalg denne uken viste imidlertid at lønnsveksten hos Norges handelspartnere var lavere enn den norske i fjor. Det bekymrer Skogen Lund.
– Vi har ikke råd til å tape konkurransekraft. Lønnsveksten i 2018 bør derfor ikke overstige utviklingen hos våre handelspartnere, sier hun.
LOs representantskapsmøte tirsdag vedtok at oppgjøret blir samordnet. Det vil si at det er LO og NHO sentralt som setter seg ved forhandlingsbordet og ikke de enkelte forbundene.
NHO sier de godtar et samordnet oppgjør. Det betyr at NHO og LO forhandler sentralt, og at de enkelte forbundene dermed ikke har streikerett i oppgjøret, bortsett fra i forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om Industrioverenskomsten. Her kan det streikes hvis det ikke oppnås enighet.
Lønnsforhandlingene starter 12. mars.(Vilkår)
