– Vi må ta innover oss at flere selskaper i tiden fremover kan komme til å synes det er utfordrende å finne sin plass i tariffsystemet. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er et behov for fornyelse.

Det sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Han mener det er en fare for at det norske tariffsystemet kan risikere å bli irrelevant i møte med det han kaller «den nye økonomien».

– Når vi ser hvilke type bedrifter vi kommer til å skape i tiden som kommer, så kommer det til å bli en utfordring. Da må vi sørge for å gjøre jobben vår, og forsikre at tariffsystemet, som står veldig sterkt, fortsetter å være relevant, sier han.

NHO er i disse dager i gang med forberedelsene til årskonferansen, som skal avholdes i januar neste år. Ifølge Almlid skal ett av hovedtemaene under neste års konferanse være fremtidens næringsliv, og hvordan dagens tariffsystem vil passe inn.

«En juvel vi må pleie»

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, er enig med Almlid. Hun kaller tariffsystemet «en juvel som må pleies».

– Slik systemet er nå, blir tariffavtalene fort sett på som en brøddeig som bare eser og eser uten at vi tar noe vekk. Da kan avtalene fort bli så voluminøse og vanskelig tilgjengelige at de mister sin relevans for ansatte og arbeidsgivere som skal bruke disse som et verktøy i hverdagen.

Slik systemet er nå, blir tariffavtalene fort sett på som en brøddeig som bare eser og eser uten at vi tar noe vekk
Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO

Hun tror det blir en utfordring dersom systemet ikke hjelper partene med å foreta en ryddejobb ved å ta ut utdatert tekst til fordel for ny og mer relevant tekst. En fare er også hvis tariffavtalene bare blir en tekst som forstås blant advokater, ifølge Melsom.

Lojalitet til systemet

Melsom trekker frem viktigheten av trepartssamarbeidet, altså samarbeidet mellom staten og organisasjoner som representerer bedrifter og arbeidstagere.

Hun mener dette samarbeidet er helt avhengig av at mange er fagorganiserte.

– Hvis man ikke har høy nok organisasjonsgrad i bunnen, så kollapser dette samarbeidet. Vi har et felles ansvar for at systemet til enhver tid oppleves som relevant, både for bedrifter og ansatte. Min frykt er hvorvidt dette fellesskapet oppfattes som relevant nok for de unge generasjonene, sier Melsom.

Leder i Landsorganisasjonen i Norge (LO), Hans Christian Gabrielsen, er klar på at arbeidstagernes grunnleggende behov ikke endres selv om teknologi og organisering endrer seg, og understreker viktigheten av å ha trygghet gjennom gode vilkår.

– Det er viktig at det er tariffavtalene som skal sette normen for den uorganiserte delen av arbeidslivet, og ikke omvendt. Tryggheten gjennom gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ivaretas i det fremtidige arbeidslivet også, sier han.

– Tariffavtalene er ikke statiske dokumenter. De har endret seg over tid, for å tilpasse seg endringer og behov i arbeidslivet, og vil endre seg også i fremtiden. Behovene for endring går begge veier.

Streiket og fikk tariffavtale

En av de relativt ferske plattformøkonomiene Norge er blitt introdusert for de siste årene, er matleveringstjenesten Foodora. Gjennom en app kan kunder bestille mat fra et stort utvalg restauranter, for så å få det levert på døren av en Foodora-syklist.

Disse kan lett gjenkjennes ved de karakteristiske rosa uniformene.

Paul Olai-Olssen, som er tillitsvalgt i Foodora og nylig har vært gjennom tøffe forhandlingsrunder og streik for å sikre syklistene en tariffavtale, håper at de kan brukes som eksempel når flere lignende bedrifter skal organisere seg.

Han har vært tillitsvalgt i Foodora i to år, og fungerer også som nestleder i Foodora-klubben.

Paul Olai-Olssen, tillitsvalgt og nestleder i Foodora-klubben, håper at den nylig signerte tariffavtalen kan brukes som eksempel når flere lignende bedrifter skal organisere seg.
Paul Olai-Olssen, tillitsvalgt og nestleder i Foodora-klubben, håper at den nylig signerte tariffavtalen kan brukes som eksempel når flere lignende bedrifter skal organisere seg. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Før vi fikk på plass tariffavtalen, var det mange som hevdet at plattformøkonomien ikke passet inn i systemet vårt. Men så viste det seg at det som skulle til, var å høyne kompetansen på begge sider av bordet, og sette seg ned og snakke. Forhåpentlig har vi skapt et regelsett som fremtidige bedrifter i bransjen kan forholde seg til, sier han.

For Foodora-syklistene forteller Olai-Olssen at det var viktig å sikre blant annet dekning av slitasje på utstyr, samt vinter- og ansiennitetstillegg.

Han tror signeringen av tariffavtalen også vil hjelpe Foodora med å bli betraktet som et seriøst firma i norsk arbeidertradisjon, og at dette er et viktig steg for å sikre faste ansettelser fremfor innleie.

LO-leder Gabrielsen mener også at Foodora-streiken, og den påfølgende signeringen av tariffavtalen, kan stå som et eksempel for fremtidige forhandlinger.

– Tariffavtalen som nå er på plass, er tilpasset bedriften, akkurat som vi tilpasser tariffavtaler til ulike bransjer. Gjennomslaget Fellesforbundet hadde i Foodora-streiken viser at det organiserte arbeidslivet har verktøyene som skal til for å møte fremtidens arbeidsliv.

«Skreddersydde avtaler»

Stian Sigurdsen, direktør for politikk, tariff og analyse i hovedorganisasjonen Virke, mener at partene må være villige til å tenke helt nytt når tariffavtaler for nye bransjer skal utarbeides.

– Det å ha en tariffavtale må være en konkurransefordel. Å skape et sug etter tariffavtaler hos virksomhetene er drømmen, sier han.

Videre peker han på større handlingsrom for å løse utfordringer lokalt, og dessuten gjøre avtalene mer brukervennlige.

Sigurdsen trekker eksempelvis frem språket i nåværende avtaler, og mener det er vanskelig for den jevne bedriftseier å skjønne hva som står skrevet i avtalene.

– Jeg tror vi må være villige til å tenke helt nytt, og finne skreddersydde avtaler. Da nytter det ikke å flikke i de gamle avtalene som allerede er der, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.