Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har kartlagt arbeidsgivers vurdering av nyansatte, kort tid etter at de var ferdige med utdannelse.

Over 5000 virksomheter har svart gjennom undersøkelsen «Utdanning for arbeidslivet», som er bestilt av Kunnskapsdepartementet.

– Et hovedfunn er at arbeidsgivere er fornøyde med kunnskapen til de nyutdannede. I tillegg anser de utdannelsene som relevante for jobben, sier hovedansvarlig for undersøkelsen Liv Anne Støren, som er forsker på studier av høyere utdannelse i Nifu.

Realfag mindre etterspurt

15. april er søknadsfristen for høyere utdannelse ved Samordna opptak, som forventer å få inn rundt 150.000 søknader.

På masternivå utdannes det minst like mange innen realfag og naturfag som ved teknofag, forklarer Støren. Men for arbeidsgiverne er det den sistnevnte som tyder på å bli mest ettertraktet de neste fem årene.

– At mange etterlyser teknofag, som ingeniører, var å forvente. Det som var overraskende var at så få anser realfag og naturfag som like viktig for rekruttering, sier Støren, og påpeker at både teknologiske fag og realfag er konjunkturutsatte.

– Men kandidatundersøkelser viser at realistene og naturviterne har større problemer med å få relevant arbeid enn teknologene. Grunnen er nok at teknologiske fag er mer yrkesrettet, sier Støren.

Liv Anne Støren er forsker på høyere utdannelse ved Nifu, og hovedansvarlig for den nye rapporten.
Liv Anne Støren er forsker på høyere utdannelse ved Nifu, og hovedansvarlig for den nye rapporten. (Foto: Nifu)

Rune Foshaug er avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO. Han sier Nifu-undersøkelsen stemmer overens med deres erfaringer, som viser at teknologifag, ingeniører og fag- og yrkesutdannede vil bli særlig populært fremover.

– Bedriftene står overfor store teknologiske og digitale omstillinger, og trenger arbeidstagere som kan utvikle nye forretningsmodeller, basert på blant annet sensorteknologi, stordata og kunstig intelligens, sier Foshaug.

At naturfag og realfag er mindre ettertraktet, tror direktøren handler om et tidsetterslep.

– Dette var overraskende, for kompetanse innen vitenskap og matematiske fag vil bli utrolig viktig, for eksempel med tanke på det grønne skiftet. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før det vil komme en stor etterspørsel her også, sier han.

På bachelornivå er pedagogikk og helse- og sosialfag det som blir ansett som mest etterspurt fremover. Økonomiske og administrative fag peker seg ut både på master- og bachelornivå.

Trenger dobbeltkompetanse

Arbeidsgiverne ble også bedt om å angi hvor viktig 17 ulike ferdigheter blant sine ansatte er. Sammen med gode samarbeidsevner og selvstendighet, ble evnen til å kunne tilegne seg kunnskap relevant for jobben, ansett som særlig viktig.

– Det er tydelig at de fleste bedrifter ser etter mennesker med den rette miksen av ferdigheter, sier Liv Anne Støren.

Rune Foshaug legger til at de ser at arbeidsgivere har en stor interesse for dem med dobbeltkompetanse.

– Dette er for eksempel hvis du har utdannelse med økonomi i bunn, med teknologi i tillegg. Dette ser vi er veldig ettertraktet, sier han, og fortsetter:

– Norge har også et lærende arbeidsliv, og noe av det viktigste du kan bringe inn i jobben er evnen til å tilegne deg ny kunnskap og være forberedt på å videreutdannede deg gjennom yrkesløpet. Dette henger sammen med at det stilles økende krav til kontinuerlige omskiftninger som følge av ny teknologi og endrede markedsforhold.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener norsk næringsliv bør øke forståelsen av hvor viktig det er med utenlandserfaring hos studenter.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø mener norsk næringsliv bør øke forståelsen av hvor viktig det er med utenlandserfaring hos studenter. (Foto: Tommy Ellingsen)

Noe som arbeidsgiverne oppga som mindre viktig i Nifu-undersøkelsen er språkferdigheter, statistikkferdigheter og utenlandserfaring.

Dette er noe forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø synes er merkelig, som i disse dager jobber med en ny stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet.

– Hvorfor det er slik må vi se nærmere på, og gå i dypere dialog med arbeids- og næringsliv. Dette bør absolutt verdsettes høyere, fordi vi har et økt behov for språk og kulturell forståelse for fremtiden, sier Nybø. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Anita Hoemsnes: Fire lure måter å spare på
00:57 Min
Publisert: