– Når Øyafestivalen begynner tirsdag, har du ansvaret for 20.000 publikummere, 2700 frivillige og 200 ansatte. Hvordan takler du det? Tenk på alt som kan gå galt!

– Den følelsen var ekstremt overveldende da jeg begynte for fire år siden. Etter hvert blir man mer vant til det. Og selv om alt som skjer til syvende og sist er mitt ansvar vet jeg at de jeg jobber sammen med også tar ansvar og er like opptatt av at det skal gå bra som jeg. Jeg føler meg absolutt ikke alene.

– Hvordan forbereder du deg til den intense festivaluken?

– Det handler veldig mye om planlegging. Hvis man planlegger godt er mye gjort. Og man skal selvfølgelig også planlegge for det verst tenkelige. Det gjør vi, og det har gått veldig bra så langt. Når det er sagt våkner jeg langt oftere om natten på sommeren, enn jeg gjør ellers i året. Å lede en festivalorganisasjon er spesielt på den måten at det er veldig intenst i ukene opp mot festivalen og mens den står på. Ellers i året er vi en liten, rolig organisasjon med ni ansatte på kontoret i Torggata.

– Hva er dine oppgaver under festivalen bortsett fra å ta ansvar?

– Hvis alt går som det skal, er min viktigste oppgave å være synlig og tilgjengelig for alle som jobber under festivalen. Jeg har oppdaget at hvis jeg går rundt og ser blid og fornøyd ut, så trenger ikke de ansatte å snakke med meg en gang. De blir betrygget og kan jobbe rolig videre. Ellers plukker jeg veldig mye søppel under festivalen. Det er liksom blitt min greie.

– Hvordan greier du å være synlig og tilgjengelig for de ansatte på en festivalplass som er så full av folk?

– Jeg har på meg en gul regnjakke uansett om det er 25 grader eller øsende regn. Det funker faktisk veldig bra.

– Nå slutter du i Øyafestivalen og blir markedsdirektør for Nasjonalmuseet. Det kom sikkert overraskende på mange?

– Ja, det kom egentlig overraskende på meg og. Jeg hadde overhodet ikke tenkt å bytte jobb, men så ble jeg kontaktet av en hodejeger, og etter hvert syntes jeg det hele var veldig interessant og veldig stas. Jeg begynner i løpet av september og gleder meg. Etter tyve år i musikkbransjen blir det spennende å få jobbe med en annen stor hobby, nemlig kunsten.

– Du var leder i Platekompaniet i en tid da hele musikkbransjen var i endring. Hva lærte det deg som leder?

– Nå skal det sies at Platekompaniet hadde noen av sine beste år samtidig som, ganske riktig, alle snakket om den store krisen for bransjen. Men jeg lærte veldig mye, særlig om effektivisering. Jeg tror vi var gode til å ligge i forkant. For eksempel satset vi på dvd-salg og spill før cd-salget for alvor begynte å rase. Å ha vært med på slike prosesser har vært veldig lærerikt.

– Hva slags leder er du?

– Jeg håper jeg er … Nei, la meg svare på en annen måte: Da jeg jobbet i Platekompaniet var jeg veldig opptatt av såkalt «lead by example». Det forsto jeg etter hvert at man skal være litt forsiktig med.

– Jeg trodde det var bra?

– Ja, men det ble sånn at jeg alltid kom først og gikk sist for å være et godt eksempel. Det resulterte i at alle andre følte at de aldri gjorde det bra nok. Ellers er jeg ganske introvert av natur og det preger også lederstilen min. Jeg lytter mer enn jeg snakker.

– Tror du det er en fordel å være litt introvert når man er leder?

– Ja, men det tror jeg sikkert bare fordi jeg er det selv. Jeg er veldig opptatt av å være en åpen, synlig og tilgjengelig leder. De tingene henger sammen.

– Hva mener du er den store ledersynden?

– Jeg mener god ledelse er å få til godt lagarbeid. Enkelte ledere er for lite sjenerøse med å dele ære for seiere man oppnår sammen. Da jeg kom til Øya var jeg også opptatt av å sette meg inn i kulturen, særlig fordi jeg ikke hadde noen erfaring med festivaler selv og derfor hadde mye å lære. Det er fristende som leder å begynne å lede altfor mye altfor tidlig.

– Man skal vente med å lede de ansatte inn i endringer?

– Man må gjerne sette i gang endringer man ser er nødvendige. Men man skal ikke forvente at resultater kommer like fort som man kanskje ønsker. Jeg husker selv at jeg satte meg et halvt år som mål for å få igjennom det jeg mente var små endringer. Enkelte ting tok likevel opp til tre år å forandre.(Vilkår)

- Youtube står alltid i hodet ditt
Sander Austad Dale, også kjent som Randulle på Youtube, gir innsikt i hverdagen sin.
01:41 Min
Publisert: