En ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor er blant de mest krevende sakene på bordet når forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i staten og kommunene starter onsdag morgen.
Begge parter er enige om at offentlig AFP, som skiller seg vesentlig fra AFP i privat sektor, må endres, fordi dagens ordning har flere svakheter. De er derimot langt fra enig om hvilken AFP-løsning som skal innføres for de ansatte i staten og kommunene.
Mange hull
Arbeidsgiverne i det offentlig – Arbeids- og sosialdepartementet, KS og Spekter – ønsker en AFP-ordning som er mest mulig lik den i privat sektor. Arbeidstakerorganisasjonene mener den private ordningen er for dårlig til å kunne slukes rått av de offentlig ansatte.
– Jeg tror ikke dagens private AFP-ordning er en ordning som gruppene i offentlig sektor vil si seg fornøyd med. En rapport har vist at den har ganske store hull. Vårt mål er gode pensjonsordninger i offentlig sektor, da kan vi ikke ta inn de samme utfordringene som er i den private ordningen, sier LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Også i privat sektor ligger det an til omkamp om AFP-ordningen under vårens hovedoppgjør, etter at en ny evalueringsrapport viste at så mange som en av fire faller ut av ordningen på grunn av sykdom eller at de mister jobben sent i karrieren.
Vil ha tilleggsordninger
LO og de andre organisasjonene krever ulike tilleggsordninger for å sikre de som faller ut av AFP-ordningen, dersom de skal bli med på en AFP etter mønster av den i privat sektor.
Et krav er betinget tjenestepensjon som sikrer rett til en pensjon til dem som ikke har rett på ordinær AFP. Et annet krav er et tidligpensjonstillegg for dem som ikke makter å jobbe videre etter 62 år, som skal gis som et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen.
– Vi må sørge for ordninger som gjør det mulig for dem som ikke greier å stå til de er mer enn noen og seksti år, kan gå av tidligere. Det er et helt vesentlig krav for oss, sier Hessen Følsvik.
Arbeidsgiverorganisasjonene har varslet motstand mot begge krav. Ifølge rapporten som legger grunnlaget for forhandlingene, mener de et tidligpensjonstillegg vil være i strid mot hovedprinsippet i pensjonsreformen om at man får den samme samlede utbetalingen uansett når man går av med pensjon. Går man av tidlig, må «pensjonspotten» spres over mange flere år enn om man går av seint, og de årlige utbetalingene blir da mindre.
Når det gjelder kravet om betinget tjenestepensjon mener arbeidsgiverne at den vil svekke arbeidslinjen, medføre omfattende administrasjon, økte merkostnader og dårligere forutsigbarhet for kostnader.
Sprikende interesser
Ny AFP-ordning er bare ett av flere vanskelige tema i forhandlingene. Partene er også uenig om pensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser, hva som skal inngå som pensjonsgrunnlag og utfasing av tidligere ordninger.
Peggy Hessen Følsvik medgir at det også kan bli krevende å finne en løsning alle grupper på arbeidstakersiden kan leve med.
– Det er mange ulike interessegrupper involvert, for dette gjelder ansatte både i staten, kommunene og i Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Gruppene kan ha ulike interesser. For eksempel kan de som er høyest lønnet og står lengst i jobb i dag, ha andre interesser enn de lavtlønte, deltidsansatte i kommunesektoren. Vi må finne løsninger som er akseptable for alle, sier hun.
Forhandlingene som starter onsdag, er de siste i en rekke forsøk på å komme til enighet siden forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon brøt sammen i 2009. Også for to år siden ble det gjort forsøk på å komme til en løsning, men det endte med brudd.
Partene har frist på seg til 2. mars til å komme til enighet.(Vilkår)
