Torsdag ble evalueringsrapporten for afp (avtalefestet pensjon) lagt frem av NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i fellesskap. Det er partene i arbeidslivet, med hjelp av Arbeids- og sosialdepartementet som har jobbet med evalueringen det siste året.
Den nye afp-ordningen fra 2011, skulle nå flere mål, hvorav det viktigste var at folk skulle stå lenger i jobb. Det målet er nådd, kunne Skogen Lund og Gabrielsen slå fast.
– I gjennomsnitt jobber ansatte i privat sektor som har afp to år lenger, sa Skogen Lund.
Urettferdig
De som jobber i en av de rundt 10 000 bedriftene som har afp for sine ansatte får rundt én million kroner mer i pensjon i et livslangt perspektiv enn de som jobber i en bedrift som ikke tilbyr afp.
Men selv om du jobber i en afp-bedrift i store deler av arbeidslivet, kan du tape hele millionen dersom du blir syk, mister jobben eller bytter jobb til en bedrift som ikke har afp.
– Dette er en kvalifiseringsordning. Det er ikke en opptjeningsordning slik som innskuddspensjon er. Det slår ut på en urettferdig måte på tampen av arbeidskarrieren. Dette må vi gjøre noe med, sa Skogen Lund.
– Hvordan man skal tette disse fellene, er noe vi skal jobbe med frem mot lønnsoppgjøret i 2018, sa Gabrielsen.
Risikoen for at de ansatte ikke får afp, selv om bedriften har betalt inn en premie på 2,5 prosent av lønnen i årevis, er årsaken til at mange bedrifter ikke vil melde seg inn i afp-ordningen, ifølge Skogen Lund.
– Afp slår veldig ulikt mellom bransjer. I industrien jobber mange til pensjonsalder, mens i tjenestesektoren er det motsatt. Det vil si at de bedriftene betaler inn på en ordning som deres ansatte ikke får glede av. Frykten for innbetalingene til afp er hovedårsaken til at noen bedrifter ikke er medlem av NHO, sier Skogen Lund.
Tall presentert torsdag viser at bransjer som finans og forsikring, industri og transport betaler langt lavere premie i prosent av pensjonsforpliktelsene enn hotell- og restaurantbransjen. 15 prosent vs. 35 prosent.
Mangler 40–60 milliarder kroner
Afp er en «pay as you go»-ordning. Det vil si at det ikke er noen krav til at det bygges opp midler til fremtidige utbetalinger. Det bidrar til en stort gap mellom hva Fellesordningen for afp har på bok, sammenlignet med hva slags fremtidige forpliktelser den har for livslang utbetaling av afp.
– Allerede i 2016 var ordningen underfinansiert med 13 milliarder kroner. Fortsetter vi med samme ordning, så vil ordningen være underfinansiert med mellom 40 og 60 milliarder kroner i 2040. Det betyr at modellen ikke er bærekraftig, sa Skogen Lund.
Hun hadde ingen forslag til hvordan ordningen skal endres.
– Det er tema for videre analyser, sa Skogen Lund.
Sliterne må på trygd
Da afp ble etablert i 1988, var målet å gi arbeidstagerne som ikke orket å stå i arbeid til 67 år mulighet til å gå av med tidligpensjon, istedenfor å bli uføretrygdet.
Nå vil NHO at de samme arbeidstagerne skal finne veien til Nav igjen.
I 2011 ble afp-tillegget endret fra en tidligpensjonsordning fra 62–67 år til et påslag på pensjon fra 62 år og livet ut. Nivået på pensjonen fra 62 år er ifølge rapporten ikke lavere enn ved gammel afp, men fordi afp levealderjusteres blir det lavere. Så langt har levealderjusteringen blitt kompensert med et kompensasjonstillegg som staten betaler. Dette skal etter avtalen fra 2011 fases ut.
– Vi har sympati for grupper som ikke klarer å stå i jobb, samtidig er dette et resultat av at vi lever lenger. Hele hensikten med pensjonsformen var at vi skulle stå lenger i arbeid. Gruppen med «sliterne» er vanskelig å identifisere og det kan være at trygdeordningene må fange opp disse, sa NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom på seminaret om afp etter fremleggelsen av rapporten.
LO synes det er en dårlig idé, og mener at den overraskende sterke effekten av levealdersjusteringen bør få staten til å fortsette med kompensasjonstillegget.
– Afp skulle motvirke ordningen med at man måtte gå på trygdeordninger når man ikke orket mer. Det skulle sikre en verdig alderdom. Vi var enig i premiss om levealdersjustering da avtalen ble inngått, men det var på den klare betingelse at sliteren i arbeidslivet fortsatt skal ha en mulighet til å gå av tidlig, sa LO-leder Gabrielsen.
Både NHO og LO var tydelig på at afp-ordningen ikke skal «skrotes», men at det kreves betydelig forbedringer for at den skal fungere etter intensjonen. Det er ventet at krav til endring av afp blir tema i hovedoppgjøret våren 2018.(Vilkår)
