Som nyutdannet automasjonsingeniør ble konsernsjef i Siemens, Anne Marit Panengstuen, spurt om hun kom i følge med noen da hun reiste alene på fabrikkbesøk. 30 år senere er ingeniøryrket fortsatt svært mannsdominert, uten at kvinnene taper av den grunn.
– Kvinner er svært attraktive i dette arbeidsmarkedet, sier hun.
Ifølge tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har Panengstuen helt rett. I februar sto kun 7,5 prosent av de kvinnelige sivilingeniørene som leverte master i teknologi i høst uten jobb. For deres mannlige studiekamerater var ledigheten oppe i 20 prosent.
– Det er en hard kamp om å få de beste hodene. Og for å få de beste hodene må man rekruttere bredt, sier hun.
Derfor har Panengstuen hentet inn utelukkende kvinnelige ingeniører til sommerjobb i år.
11 kvinner og én mann
– Det er jo svært gode nyheter for oss, sier sivilingeniørstudent i industriell økonomi Nora Line (23) og ler. Sammen med medstudent Sofie Rønvik Aslaksen (23) har hun sommerjobb i Siemens. Til sammen kapret 11 ingeniører sommerjobb i bedriften. Felles for dem alle er at de inngår i Siemens' talentprogram for kvinner eller ble rekruttert gjennom Arendalsuka i fjor.
– Vi er mange jenter her nå, men de fleste ingeniørene vi jobber med er menn, påpeker Aslaksen.
Programmerer, og eneste mannlige sommervikar, Mads Kolkin Sarastuen (28) er i mindretall i sommer, men del av et overveldende flertall resten av året. Kjønnsregnskapet for Siemens viser at 83 prosent av de ansatte er menn, og kun 17 prosent kvinner. De tre studentene synes derfor det er bra at Siemens tar grep.
– Jeg kommer til å ha mangfold i bakhodet når jeg skal ut i jobb, men det viktigste for meg er å jobbe med engasjerte folk, sier Line.
Må ha mer tro på seg selv
– Nei, jeg er ikke bekymret for guttene som blir ingeniører, sier president Trond Markussen fra Norges ingeniør- og teknologorganisasjon om den langt høyere arbeidsledigheten blant mannlige ingeniører.
– Det er i utgangspunktet mangel på ingeniører, så her handler det om å være fremoverlent og kanskje godta jobber som ikke nødvendigvis er førstevalget, sier Markussen.
– Hvorfor vil så få kvinner bli ingeniører?
– Hadde jeg kunnet svare på det, hadde jeg blitt rik, sier Markussen.
Både han og Panengstuen trekker frem at kvinner i større grad trekkes mot yrker rettet inn mot samfunnsbehov, og at ingeniøryrket i større grad må fremsnakkes som et yrke der man kan gjøre en forskjell.
– Så skulle jeg også ønske at jentene turte å være mer frempå. Vi gutter tenker kanskje i større grad at «dette får vi til», mens jenter skal være gode før de prøver, sier Markussen, som advarer mot å tenke at man må være ekspert i matte for å søke ingeniørstudier.
– Det er ingen tvil om at de kvinnelige ingeniørene jeg har jobbet med, har vært de aller dyktigste i klassen. Så jeg skulle gjerne sett at kvinnene hadde mer tro på seg selv.
Fordommene lever
Gjennom et langt arbeidsliv som ingeniør og sjef, har Panengstuen latt seg forbløffe over at fordommer fra hennes studietid fremdeles lever den dag i dag. Hun forteller om et tilfelle på Siemens for bare noen uker tilbake der en gruppe kursdeltagere trodde den kvinnelige kurslederen var sekretær, og lot seg overraske da de forsto at det var hun som skulle undervise dem.
– De mente jo ingenting galt med det, men jeg må si at det der har overrasket meg. At det fortsatt er uvant med en kvinnelig ingeniør. (Vilkår)
