Det er først og fremst kommuner med god økonomi som bygger sykehjem og omsorgsboliger, og ikke kommunene som har mange og syke eldre.
Det fremgår av en ny analyse av bruken av investeringstilskuddet, utført av samfunnsøkonom Kirsti Rosenvold Bruun, som arbeider ved Senter for omsorgsforskning ved Universitetet i Sørøst-Norge, under veiledning av professor Tor Iversen ved Universitetet i Oslo.
Investeringstilskuddet ble innført i 2008 som et incitament for bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I dag utbetales fem milliarder kroner årlig i investeringstilskudd over statsbudsjettet.
Men hvordan brukes milliardene? Bruun har analysert sammenhengene mellom antall plasser det søkes om hvert år, den eksisterende kapasiteten, samt økonomiske og demografiske data for hver kommune. Tallene rapporten bygger på er hentet fra 2008 til 2014.
Bruun skriver også om dette i siste nummer av Tidsskrift for omsorgsforskning.
De rike får mest
– Vi finner ikke noen sammenheng mellom antatt behov og variasjon i utbygging, sier Bruun.
– Kobler vi derimot søknader om investeringstilskudd opp mot frie inntekter i kommunene, finner vi at det er de kommunene som har høye frie inntekter, som planlegger flest nye plasser, forklarer hun.
Det er kommunenes frie inntekter som blant annet finansierer helse og omsorgssektoren i kommunene.
– Økonomien i kommunene er driveren, sier Bruun.
– De som har lave frie inntekter vil ha lite penger til drift av institusjonene. Det kan være grunnen til at de bygger mindre.
– De rikeste kommunene får altså mest statlig støtte her?
– Ja, det stemmer. Det er de kommunene med høyest frie inntekter per innbygger som utløser største delen av tilskuddsordningen.
Likebehandling med staten
– Man ville sikre likebehandling av befolkningen bedre med statlig ansvar for eldreomsorgen?
– Kommunene har jo en plikt til å levere helsetjenester i henhold til lovverket, og sikre at eldre får et forsvarlig tilbud uavhengig av bostedskommune. Tallene viser at man bør revurdere dagens system, for å sikre at man bygger plasser det det er størst behov. Det er kanskje andre som skal svare på hvordan dette kan gjøres, sier Bruun.
Eldreminister Åse Michaelsen har ikke lest analysen, men mener regjeringen har bevilget rekordstore beløp og lagt godt til rette for at kommunene kan bygge flere sykehjemsplasser.
Skylder på kommunene
Michaelsen mener mye har endret seg siden 2014. Hun forteller at andelen kommuner som søker tilskuddet har økt betraktelig, og at det er opp til den enkelte kommune å søke.
– Det er viktig at kommunene gjør en grundig vurdering av behovet for sykehjemsplasser til sine innbyggere. Vi har i hvert fall lagt til rette for at det kan bygges flere plasser, og gjort det som vi mener må til for å få kommunene til å søke. Under denne regjeringen er 99 prosent av tilskuddet utnyttet mot 66 prosent under forrige regjeringen, sier Michaelsen.
For å søke tilskuddsordningen kreves det at kommunene dokumenterer behovet, innarbeider tilskuddet i årsbudsjettet samt den fireårige økonomiplanen.
– Husbanken gjør ingen forskjell på kommunenes økonomiske situasjon. Det høres ut som noe skurrer når det er liten sammenheng mellom andelen eldre og antall plasser kommunene planlegger. Da må i så fall kommunene bli flinkere til å planlegge. Det er imidlertid vanskelig å kommentere rapporten konkret, siden jeg ikke har fått lest denne.
Vil ikke endre
Ifølge Michaelsen fungerer ordningen slik den er i dag, og hun vil ikke igangsette tiltak for å endre den.
– Kommunene kan ikke stikke hodet i sanden og tenke at det ikke blir flere eldre. De må ta innover seg at det blir flere eldre, og planlegge en pleie- og eldreomsorgssektor som kan ivareta de disse.
Eldre- og folkehelseministeren påpeker at det går om lag tre til fem år fra kommunestyrene vedtar at de ønsker å søke om midler, til de utbetales.
– Det tar tid før byggene står ferdige og er klare til bruk. Det er derfor viktig at kommunen er tidlig ute og planlegger.(Vilkår)
