Fredag morgen la Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2022. Rapporten inneholder blant annet informasjon om lønnsveksten i ulike bransjer og sektorer i 2021, samt anslag til konsumprisveksten i 2022.
For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent.
Utvalget anslår en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022.
«Usikkerheten for 2022 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til i hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021 også vil prege 2022», skriver TBU i pressemeldingen, og varsler samtidig et nytt anslag den 10. mars.
I fjor anslo TBU at prisveksten ville være 2,8 prosent, men fasiten ble 3,5 prosent.
Lavt, uvanlig og interessant
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, tror TBU undervurderer prisveksten i år også.
– Det er et lavt inflasjonsestimat sammenlignet med vår prognose, som er en vekst i kpi på 3,2 prosent. Den underliggende inflasjonen, som ikke inkluderer strømpriser, tror vi kan komme opp mot tre prosent, sier Haugland.
Haugland påpeker at det er ekstra stor usikkerhet rundt inflasjonen i år.
– TBU varsler allerede nå at de skal gjøre en ny vurdering den 10. mars, og det er både uvanlig og interessant. Jeg tror anslaget vil bli oppjustert etter at TBU har fått inflasjonstall for februar, sier Haugland.
Haugland og DNB spår en lønnsvekst på 3,8 prosent i år. Med Hauglands anslag for prisveksten på 3,2 prosent tilsier det en moderat reallønnsøkning, og med TBUs anslag en solid økning.
TBUs rapport er toneangivende for lønnsoppgjøret som starter 9. mars. Fjorårets lønnsvekst og anslaget for årets prisvekst er de to viktigste tallene partene tar med seg inn i forhandlingene. TBU skal sørge for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen før oppgjøret starter.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. I motsetning til fjorårets mellomoppgjør, hvor det kun ble forhandlet om lønn, kan det nå forhandles om andre punkter i tariffavtalen.
«Reallønnsvekst på én prosent»
Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier lønnsveksten i 2021 på 3,4 prosent ikke kommer som noen overraskelse, ettersom foreløpige tall fra SSB viste en økning på 3,5 prosent. Tallet er likevel høyere enn de 3,1 prosent Norges Bank la til grunn i sin pengepolitiske rapport fra desember.
– Det er sikkert noen som stusser over anslaget til prisveksten, men vi så i januar at den var lavere enn ventet med 3,2 prosent mot året før. Vi sammenligner oss også med fjoråret der prisene økte med 3,5 prosent i snitt, og det skal noe til å få tilsvarende økning i år, sier Gonsholt Hov.
Gonsholt Hov tror lønnsveksten i 2022 blir høyere enn 2,6 prosent. I en økonomi med høy sysselsetting og fortsatt høy etterspørsel – et såkalt stramt arbeidsmarked – har arbeidstagere et sterkt forhandlingskort.
– Vi tror lønnsveksten havner et sted mellom 3,5 til 4,0 prosent, kanskje nærmere 3,5 prosent ettersom kpi-anslaget var lavt. I praksis kan det bli en reallønnssoppgang på én prosent.
Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, sier at anslaget for prisvekst klart ligger i den nedre delen av forventningene.
– Vi antar at dette vil utgjøre gulvet for hvor årets oppgjør havner, men på grunn av det stramme arbeidsmarkedet blir det nok også snakk om en solid reallønnsvekst i år.
– Årets oppgjør vil nok likevel gi en ramme i overkant av anslaget fra Norges Bank i desember på 3,2 prosent. Dermed er det duket for en oppjustering av rentebanen på møtet i mars, der Norges Bank sannsynligvis vil signalisere fire renteøkninger i år. Men den store oppsiderisikoen er redusert med dette moderate prisanslaget, fortsetter Jullum.
Økte levekostnader
Det var knyttet stor spenning til anslaget for prisveksten, som arbeidstagerne og deres organisasjoner vil kunne kreve å bli kompensert for i form av en tilsvarende økning i lønnen.
Bakteppet er høy prisvekst det siste halve året. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen var i desember 2021 på 5,3 prosent, ifølge SSB. Prisveksten var først og fremst drevet av økte strømpriser, og er følgelig også blitt dempet noe av regjeringens strømstøtte.
Skyhøye strømpriser og renter som er på vei opp fra et nullnivå, betyr i alle tilfeller økte levekostnader for mange. Samtidig har en lang rekke detaljforhandlere slått fast at prisøkninger er uunngåelige som følge av økte fraktrater og inflasjon i råvaremarkedet.
Dagligvareprodusenter som Orkla, Ringnes og Agra varslet allerede i fjor høst at de ville legge seg på en hard linje i forhandlingene med dagligvarekjedene. Det meste av prisendringer i dagligvarebutikkene trer som regel inn rundt 1. februar. Mye har man med andre ord ikke sett effekten av enda. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.