– Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig, skriver Teknisk beregningsutvalg (TBU) når de legger frem sitt anslag for prisveksten i Norge fredag.
Tallet er svært viktig som grunnlag for lønnsforhandlingene i Norge.
Årets første lønnsforhandlinger skulle begynt i mars, men er utsatt til august på grunn av koronaepidemien. Utgangspunktet for de kommende forhandlingene blir lavt, ifølge TBU, som beregner 1,2 prosent prisvekst i Norge i år.
Dette er vesentlig lavere enn anslagene fra Norges Banks Pengepolitiske rapport publisert torsdag, der det anslås en prisvekst på 1,6 prosent.
– Det er større usikkerhet knyttet til anslaget enn tidligere, sier TBU-leder Geir Axelsen til DN.
Han mener forskjellen mellom anslagene til TBU og Norges Bank er illustrerende for denne usikkerheten.
Nedjustert
Verdensøkonomien står overfor en rekke usikkerhetsmomenter ut året, som kan slå inn i norsk økonomi og dermed endre forutsetningene. Det som vil slå tyngst inn på prisveksten er kronekursen, oljeprisene og strømprisene, ifølge Axelsen.
Det er på dette utrygge grunnlaget partene i arbeidslivet skal forsøke å komme til enighet.
– Det er opp til partene å vektlegge ulike forhold i vår rapport. Vi gir vårt beste anslag, så er vi åpne om hvilke usikkerhetsfaktorer de må være oppmerksomme på, sier Axelsen.
TBUs anslag er nedjustert fra 1,5 prosent, som var beregningen i den foreløpige rapporten publisert 17. februar – bare dager før børsene begynte å rase verden over. Mye har skjedd siden den foreløpige rapporten, der koronavirusets mulige innvirkning på norsk økonomi nevnes i forbifarten en håndfull ganger.
NHO bekymret for modellen
Lønnsoppgjørene i Norge gjennomføres med den såkalte frontfagsmodellen. Den innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor – typisk eksportrettet industri – avgjøres først av partene i arbeidslivet. Dette blir retningsgivende for resten av forhandlingene i offentlig og privat sektor.
Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke svekker norsk industris internasjonale konkurransekraft. Modellen settes imidlertid på prøve i både gode og dårlige tider, ettersom avstanden mellom den såkalte lønnsevnen i offentlig og privat sektor øker.
Prinsippene bak frontfagsmodellen har vært gjeldende siden 60-tallet, og ble igjen stadfestet av Holden III-utvalget i 2013.
Dette viser TBUs endelige rapport til, etter ønske fra utvalgsmedlem Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO:
«Den norske lønnsdannelsen har tradisjon for å ivareta helhetshensyn, og bygger på prinsippene fra Holden III-utvalget som arbeidslivets parter sluttet seg til» heter det fra TBU.
– Vi ba om å få tatt inn en tydeligere henvisning til Holden III. Disse spillereglene bekreftet utvalget for syv år siden, og normen har i stor grad vært fulgt i øvrige oppgjør. Så kan man være bekymret for om det forblir sånn i unntaksåret 2020, sier Dørum.
Han mener det er lite omstridt at modellen har bidratt til høy verdiskaping og sysselsetting, samt mindre økonomiske forskjeller.
– Når resten av økonomien får samme lønnsvekst som i de konkurranseutsatte bedriftene, kommer dessuten gevinstene av modellen alle til gode. Men modellen må virke både i gode og dårlige tider. De som tar del i gevinstene i gode tider, må også være solidariske i dårlige tider, sier Dørum.
Ba offentlig ansatte besinne seg
Diskusjonen har allerede gått friskt mellom partene i arbeidslivet, i påvente av TBUs endelige rapport.
Det er flere stridsspørsmål. For det første krangler forbundene som forhandler vegne av frontfaget – NHOs Norsk Industri på den ene siden og Fellesforbundet under LO på den andre – om størrelsen på lønnsoppgjøret
– For meg er det ikke noe automatikk i at vi stadig skal ha økt kjøpekraft. Vi mener kjøpekraften i Norge er stor, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen til NTB.
Han ønsket i utgangspunktet å utsette årets oppgjør, og mener et fall i reallønnen ville vært naturlig, gitt den krevende situasjonen norske industribedrifter står i.
Fellesforbundets Jørn Eggum har avvist dette, og sier kravene om økt kjøpekraft for hans medlemmer, fremsatt før koronakrisen, fortsatt er gjeldende.
Eggum har imidlertid gitt tydelig beskjed til ansatte i offentlig sektor:
– Jeg vet det er en brannfakkel, men vi er nødt til å si ifra. I de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien, uttalte han i et intervju med VG i februar.
– Frontfagsmodellen settes på prøve
Sjeføkonom Dørum i NHO kaller omstendighetene «veldig spesielle».
– Det kommer til å bli et komplisert oppgjør. Det er til dels dyp krise i næringslivet. Det samme kan ikke sies om offentlig sektor, selv om mange kommuner har fått trangere økonomi. I tillegg har du enkeltgrupper ansatte i det offentlige som har stått på, som sykepleierne, og som kanskje har forventninger om en god uttelling. I sum vil frontfagsmodellen settes på prøve, sier Dørum.
– Hvorfor var det nødvendig å betone dette i TBUs rapport?
– Det er etter vår oppfatning en helt nødvendig påminnelse om at vi må stå last og brast med modellen, og at det er særlig viktig at modellen også fungerer i krisetider som nå. Oppgjørene i offentlig sektor må legge det til grunn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.