I DN mandag varslet Torbjørn Røe Isaksen at et av hans største politiske prosjekter denne perioden skal være å rydde opp i «virkemiddeljungelen». Virkemiddelbruken i hans departement alene koster ni milliarder kroner. Isaksen sier han ikke vil kutte i milliardutgiftene, men at det er et mål å brems utgiftsveksten.

Det politiske målet er å gjøre det lettere å finne frem i jungelen av et par hundre ulike tiltak, støtteordninger og garantier. Isaksen sier han vil gjøre mer av det som fungerer godt og mindre av det som ikke fungerer.

Vil ha ett mål

Viseadministrerende direktør Ole Erik Almlid likte veldig godt det han leste i DN, men han og NHO har sine innspill til hvordan Isaksen skal håndtere sine ni milliarder.

Viktigst er det ifølge Almlid at man konsentrerer seg om ett mål:

– Vi må få jobber ut av dette. I dag er det for mange virkemidler som virker uavhengig av hverandre, sier Almlid.

Isaksen må sørge for at det skapes langt flere arbeidsplasser for de store summene som går til virkemiddelapparatet, ifølge NHO:

– Vi bruker jo å si i NHO at det må skapes en million arbeidsplasser frem til 2060, sier Almlid.

To av tre av disse arbeidsplassene må skapes i privat sektor, ifølge NHO.

– Når man har et virkemiddelapparat, må man ta ut hele potensialet i ordningene. Poenget i dag er at virkemidlene ikke er samordnet, de underbygger ikke målene i stor nok grad. Vi trenger at virkemiddelapparatet skaper innovasjon og flere jobber.

– Vi er glad statsråden viser stor vilje til å se på dette.

Almlid har ingen sterke meninger om de økonomiske målene til statsråden – å bremse utgiftsveksten, men ikke kutte i ordningene.

– Å få mer ut av hver krone, må uansett være et mål, sier Almlid.

Han sier det nå er viktig at NHO og bedriftene får være med på arbeidet med å fornye virkemidlene.

Vil ha «fast track»

NHO mener for stor andel av ressursene i dag settes inn på forskning, og for lite på innovasjon og kommersialisering - på det å skape arbeidsplasser.

– Det holder ikke bare å skape en idé, sier han.

– Ideen må realiseres i et marked, for at det skal skapes arbeidsplasser. Virkemidlene må rettes mye mer mot kommersialisering, sier Almlid.

Han sier bedriftsledere han snakker med etterlyser tre ting: Det ene er hjelp til kommersialisering, det andre at forskningen må være markedsrettet. Det tredje er at de etterlyser en form for «fast track» – ordninger, en hurtig gjennomgang som tar bedriftsledere hele veien gjennom virkemiddelapparatet – fra start til mål, uten at man må starte ny sak hver gang. Det må bli enklere og mer forutsigbart og bruke virkemiddelapparatet.

– Vi må ha et virkemiddelapparat som hjelper gjennom hele kjeden, slik at man ikke blir løpende rundt og bruker masse tid på søke, og vi må ha ordninger og prosesser som stimulerer til jobbskaping.

Almlid sier lederne i små og mellomstore bedrifter er veldig opptatt av hvordan virkemiddelapparatet fungerer – og ikke fungerer – og snakker mye om det:

– Det var morsomt å se oppslaget i DN, jeg hadde nettopp sittet og diskutert dette med bedriftsledere. Dette er veldig viktig for ledere for små og mellomstore bedrifter- Det er bra statsråden er så offensiv nå, sier Almlid.

– Hva må gjøres for å få til det du ønsker?

– Det peker mot sterkere samordning i sterke samlede miljøer. (Vilkår)

Så mye koster en flyktning i Sverige
Immigrasjonsforsker Joakim Ruist har regnet ut hvor mye innvandringen til Sverige vil koste.
01:39
Publisert: