Teknologi er utpekt som en av Norges store vekstnæringer, men nå kan hodemangel bli en kraftig vekstbrems. Blant dem som merker utfordringene er det norske it-selskapet Attensi som har tilsatt 100 medarbeidere det siste året.
– Rekrutteringsmarkedet koker om dagen, sier teknologisjef i Attensi Anne Lise Waal.
Software-selskapet lager spillbaserte opplæringsprogrammer og har på kort tid doblet antallet ansatte. Attensi har hentet nye folk både i flere europeiske land og i USA.
– Oslo er i særstilling vanskeligst å få tak i folk. Særlig teknologer.
Attensi er ett av flere hurtigvoksende norske selskaper som bygger software som en tjeneste (SAAS) og som nå kjemper om de samme ansatte. Pandemien har også ført til et etterspørselshopp etter skytjenester. Dermed blir det et lønnskappløp.
– De store konsulent- og teknologiselskapene går all in med pakker som øremerkes enkelte stillinger. Da legges det helt ukritisk mye penger på bordet, men dette er ikke et kappløp vi ønsker å være med på, sier Waal.
Attensi er ett av mer enn 100 gründerselskaper som er med i DNs gründerkartlegging Årets nyskapere. (Se hele databasen her)
Trenger 1700 ny studieplasser
I helgen skrev DN om hvordan investorkapital flommer inn i oppstartsselskaper og bidrar til ny aktivitet.
Ukraina-krigen har bidratt til forsterket teknologmangelen, siden mange norske selskaper har gjort seg avhengig av ukrainske utviklere.
Øystein Eriksen Søreide i bransjeorganisasjonen Abelia, tror norsk tek-næring vil blø hvis ikke mangelen løses.
– Dette er kjempealvorlig, både for omstillingen av norsk næringsliv og for vekstmuligheter som står på spill i bedrifter. Konkurrerende land har kommet lenger enn oss. Kompetansemangelen fører til at vi ikke klarer å henge med.
Abelia-sjefen peker på at det trengs 40.000 sysselsatte med ikt-utdannelse frem mot 2030, ifølge en analyse fra Samfunnsøkonomisk analyse. Det gir et behov for 1700 nye studieplasser hvert år.
Tallene fra Samordna opptak viste at søkermassen til IT-studier falt med 500.
Må ut av Norge
Også i venturemiljøene vekker kompetansemangelen bekymring.
Tidligfase-ventureselskapet Antler sliter med å finne nok gründere med teknisk bakgrunn. Når de setter sammen sine gründerteam, henter de stadig oftere utenlandske statsborgere.
– Det er masse bra gründere i Norge, men for å skape vellykkede selskaper ut av Norge må vi også hente mye bra internasjonalt talen, sier Antler-partner Anne Solhaug Tutar.
Halvparten av gründerne som tas opp i Anglers program er ikke norske.
– Utenlandske gründere er jevnt over svært sultne. Flytter du til et nytt land for å bygge selskap så har du ofte et ekstra driv, og vi har støttet mange internasjonale gründere som spiser asfalt før de gir opp, sier Antler-partner Kristian Jul Røsjø.
Antler-partnerne peker på at det ofte er en styrke å sette sammen internasjonale team.
– De som kommer til Norge er kjempeparat. De bidrar til å øke ambisjonsnivået og gir en interessant dynamikk, sier Tutar.
Hun registrerer at norske tek-selskaper ofte fyller på med programmere fra Øst-Europa. Samtidig får norske ansatte en nøkkelrolle med å rekruttere d nordmennene som er tilgjengelige i markedet.
– Noen har en norsk teknologidirektør (CTO) som får rollen til å bruke nettverket sitt for å rake inn folk. For det må være en insider til å rekruttere norske teknologihoder.
En kartlegging Investinor har gjort blant sine direkteeide selskaper, viser at 80 prosent av vekstselskapene sliter med å skaffe kompetent arbeidskraft. Det statlig eide investeringsselskapet Investinor er bekymret for konsekvensene.
– Jeg er overrasket over at problemet er så stort. Dette har oppstått over tid, men problemet har økt spesielt nå etter Ukraina-krigen, sier Investinor-sjef Terje Eidesmo.
Han mener problemet må løses med flere studieplasser til norske og utenlandske studenter. i tillegg til å hente utenlandske teknologer.
Kritisk
For noen selskaper er situasjonen likevel kritisk, ifølge Abelia-sjefen.
– Oppstartsbedrifter kan få problemer med å konkurrere på lønn. De har ofte ikke annet enn en spennende idé å tilby, sier Eriksen Søreide.
Både utviklere og mer spissere teknologer er etterspurt. Abelia har tatt til orde for et eget tek-visum for å hente utlendinger og et skattefradrag for etterutdanning i mindre bedrifter.
Han er kritisk til regjeringens tiltak for å løse problemet.
– Utdanningsminister Ola Borten Moe anbefaler unge å søke petroleumsrettede utdannelser. Det er helt feil vei å gå, når man risikerer å låse seg i de gamle næringene. I stedet går et teknologitog vi må være med på.
Borten Moe avviser kritikken.
– Jeg har anbefalt unge å søke mange studier, deriblant petroleum, så dette trenger ikke Eriksen Søreide henge seg opp i.
Statsråden for høyere utdannelse påpeker at det er 650 nye studieplasser i 2022.
– Ikt-utdannelsene er populære studier, men vi ser også et paradoks her. Arbeidsmarkedet har et skrikende behov for arbeidskraft, samtidig som mange med ikt-utdannelse er arbeidsledige. Dette er noe vi vil se på i arbeidet med utsynsmeldingen for kompetanse som vi nå går i gang med. Den viktigste jobben er å sørge for at studentene dekker det behovet arbeidslivet har.
Oljebransjen
Oljenæringen har i flere tiår trukket til seg mange unge teknologer. Nå er andre næringer blitt mer attraktive, ifølge Antler.
– Vi ser at mange nyutdannede som tidligere gikk rett til Equinor og Telenor nå i stedet går til start-ups, sier Tutar.
Investinor-sjefen påpeker at omstillingen til nye næringer tar tid.
– Oljebransjen vil fortsatt ha behov for teknologer i lang tid fremover. Vi kan ikke bare trykke på en knapp og så får vi et alternativt næringsliv. Vi trenger flere folk for å besette disse stillingene, sier Eidesmo.
I Forskningsparken har Attensi vokst seg ut av lokalene sine og er i ferd med å flytte inn i en nybygd toppetasje.
Gründerselskapet spiller på litt andre strenger for å lokke tek-hodene de helst vil ha. Derfor brukes det mye ressurser på kulturbygging og hackatons.
– Vi ønsker å konkurrere på litt andre parametere. Derfor forsøker vi å tiltrekke oss folk som er lidenskapelig opptatt av å utvikle spillteknologi som er helt unik i verdenssammenheng. Noe av nøkkelen er et team supersterke teknologiarkitekter som er våre magneter, sier Waal.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.