Det norske gründermiljøet er lite oversiktlig og skjuler selskaper som kan bli et nytt Tandberg eller Kahoot. Nå kartlegger DN selskaper som kan bli morgendagens store vekstselskaper.

– Satsingen Årets nyskapere skal kartlegge vekstselskaper, og basen med alle selskapene vil være en god oversikt for alle som vil vite hva som rører seg av nye bedrifter, hvilke som henter penger og hvordan det går med dem, sier konstituert nyhetsredaktør Anne Skalleberg.

Norske gründerselskaper kan nå registrere seg med egen profil. Så langt har nærmere 100 selskaper registrert seg.

– Basen av selskaper vil dessuten gi oss et enda bedre utgangspunkt for å lage journalistikk om nye selskaper, teknologi og trender, og hvilke som lykkes og ikke.

Selskapene blir presentert i en søkbar database. Og nærmere sommeren vil en jury kåre Årets nyskapere.

Her kan du lese om kriteriene og melde på ditt selskap til Årets nyskapere

I juryen sitter blant andre seriegründer og tek-investor Geir Førre, venturetopp Ingrid Teigland Akay som styrer fondet Hadean og tek-nestor Rolf Assev i Startuplab.

Assev har fulgt gründermiljøet i en årrekke og var sentral da DN kårets Årets gründere i 2019. I forrige runde ble selskaper som Pexip, Otovo, Biovotec og Spacemaker kåret som vinnere av Årets gründere i hver sine kategorier.

– Det er første gang jeg har sett noen har truffet så bra på alle selskapene. Vanligvis er de aller beste selskapene mest opptatt med å skaffe seg kunder. Årsaken til at denne kåringen traff så bra, var en bredt sammensatt jury som evaluerte selskapene i stedet for en tilfeldig pitch på en scene, sier Assev.

Bred jury

Også denne gangen er består juryen av personer som kjenner ulike miljøer i hele landet (i alfabetisk rekkefølge):

  • Espen Andersen, professor ved BI, forsker på innovasjon og strategi.
  • Ingrid Teigland Akay, lege og leder for Hadean Ventures
  • Rolf Assev, partner i Startuplab.
  • Tor Bækkelund, Kjell Inge Røkkes partner i Runway FBU.
  • Geir Førre, sentral i minst fire milliardsuksesser som gründer og investor.
  • Karen Elisabeth Heskja, partner i Stavanger-baserte Blueleap, tidligere DNB Venture.
  • Asbjør Lilletun, leder for Norinnova i Tromsø og styremedlem i Norway Health Tech
  • Bente Loe, partner i Alliance Venture
  • Hilde Støle Pettersen, partner i Momentum Partners, Bergen.
  • Øystein R. Skiri, partneren til Gustav Magnar Witzøe i Trondheims-baserte Wiski Capital. Tidligere gründer.

Se oversikten over de første selskapene her

Ekstrem vinner

I 2019 var det nesten 300 selskaper som ble med i kartleggingen, og Spacemaker var blant dem som juryen valgte ut. Året etter ble det solgt for 2,2 milliarder kroner til San Francisco-baserte Autodesk i 2020, bare fire år etter at selskapet ble startet. Da hadde gründerne rukket å ansette 115 personer og hente 290 millioner for å finansiere veksten.

– Det er mange som spør oss om råd, og vi sier de skal tenke seg godt om før de gjør som oss. Du tar ekstremt mye risiko ved å vokse på den måten, sier Carl Christensen.

Spacemaker utvikler kunstig intelligens for å utforme bygg på en mest mulig optimal måte. Dette er både så teknisk krevende og et så stort marked at de mener de ikke hadde noe valg. De måtte satse hardt for å ta en ledende posisjon. Det kan gi store fordeler.

Christensen sier andre prosjekter krever langt mindre kapital, og en del av selskapene på DNs liste har gjort suksess med å vokse på penger fra kundene, ikke investorer. Det gjelder blant annet Fotmob, startet av to brødre i Bergen, som leverer fotballinformasjon. Uten en krone fra investorer har de skapt en pengemaskin som omsetter for rundt 40 millioner kroner årlig og leverer omtrent halvparten i rent overskudd.

Les Fotmobs egen presentasjon i DNs base her.

Tett samarbeid med kunder er uansett ofte en sentral faktor, og Spacemaker hadde tidlig et tett samarbeid med store aktører i byggebransjen, som også investerte i selskapet.

– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra markedet, og da får man selvtillit til å satse, sier Håvard Haukeland.

Flere suksesser, mer penger

Deler av det norske oppstartsmiljøet brakk ryggen etter dotcom-perioden, og led lenge på grunn av en oljedominert økonomi, der offshorebransjen sugde til seg både kapital og talenter. Men etter oljenedturen i 2014 har utviklet seg et økosystem med mye flere selskaper, og mye mer kapital.

Blant de knapt 300 selskapene i DNs forrige kartlegging har en håndfull gått konkurs, og mange har ikke nådd vekstmålene, men totalt sett er det vekst, med stadig større beløp som hentes og flere store salgsgjennombrudd.

– Det er stadig flinkere folk som er blitt gründere, og i tillegg har det kommet inn mer kapital som gjør det mulig å vokse raskere. Lillebørsen Euronext growth har også gjort det mulig å hente penger i Norge, sier Assev.

Kontaktet av 176 investeringsfond

Spacemaker mener norsk adresse ikke er noen hindring for å hente større beløp, selv om få internasjonale venturekapitalister har etablert seg lokalt. De fikk inn 220 millioner kroner i én runde, et stort beløp i Norge, men ikke blant de virkelig store i internasjonal sammenheng.

For å ekspandere globalt, uten et moderselskap med solide salgskanaler, ville de trengt større penger. Og de var i samtaler om inntil 450 millioner kroner i en ny finansieringsrunde da de ble kjøpt opp.

– Hvis du har et tydelig internasjonalt potensial, får du internasjonal kapital like godt i Norge som andre steder, sier Kvåle.

– Hvis du kjenner de rette folkene?

– De finner deg. Vi ble kontaktet av 176 internasjonale venturekapital-selskaper før salget, sier Kvåle.

Han mener avstandene er blitt enda mindre under koronaepidemien, og påpeker at Autodesk kjøpte dem uten et eneste fysisk møte.

Jakten på det neste store

Kartleggingen inngår i teknologisatsningen DN Fremtid som dekker de viktigste teknologiene og trendene som vil prege fremtidens nærings- og arbeidsliv.

– Da er det helt sentralt å også ha oversikt selskaper på vei opp, som enten har skapt noe helt nytt eller surfer på en eller annen bølge, sier DNs konstituerte nyhetsredaktør Anne Skalleberg.

– Det er vanskelig å spå hva som vil bli det neste, men jeg håper det blir innen miljøteknologi, sier Assev.

Norske oppstartsselskaper har de siste årene tiltrukket seg en bredere investorgruppe. Flere tidligere suksessgründere deltar i finansieringen av nye prosjekter, ikke minst profiler som Geir Førre, Fredrik Halvorsen og Odd Johnny Winge.

Spacemaker-gründerne fikk også med seg en solid gevinst da de solgte, og får mange henvendelser fra norske selskaper, som vil ha råd og investeringer. De har sagt ja til noen.

– Det er ikke alltid vi råder folk til å gjøre som oss, men det er ofte mye som er overraskende overførbart, sier Christensen.

Vis alle stillinger

– Det er utrolig gøy at det norske økosystemet skyter sånn fart, og morsomt å være med og høre hva som skjer, sier Haukeland.

Her kan du lese om kriteriene og melde på ditt selskap til Årets nyskapere

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.