Det startet med hysteri da ekteparet Julia (36) og Halvor (42) Sakshaug fant de første skjeggkreene i deres nye enebolig på Langhus utenfor Oslo.

Så fant de ut at det kunne være en stor forretningsmulighet i skjeggkrebekjempelse.

– Vi skulle løse vårt eget problem, men vi tenkte at vi kunne løse andres problem også, sier Halvor Sakshaug, som har matematiker-bakgrunn.

Deres felles selskap Silverfish er ett av over 150 selskaper som har registrert seg i DNs gründerkartlegging Årets nyskapere.

Den magiske sausen

For ekteparet fra Follo passerte det en grense da krypene inntok serviset i vitrineskapet.

Jobben med å få dem ut av huset, ble starten på inngående kartlegging og forskning. 5000 døde i feller og ble telt med pinsett og loggført av Halvor Sakshaug.

De stilte seg to spørsmål: Hva er det beste lokkemiddelet og hvordan kunne de få krypene inn i fellen?

– Hemmeligheten er hva den liker. Halvannet år brukte vi på å finne det giftfrie lokkemiddelet. Det er den særeste hobbyen du kan tenke deg, sier Julia Sakshaug og smiler.

De kom frem til en egenutviklet oppskrift for den magiske sausen som skjeggkreene angivelig elsker.

– Dette er de dyre dråpene, humrer ektemannen.

I halvannet år jobbet ekteparet med å finne oppskriften på lokkemiddelet som skjeggkreene angivelig elsker. Middelet lokker krypene opp i fellen.
I halvannet år jobbet ekteparet med å finne oppskriften på lokkemiddelet som skjeggkreene angivelig elsker. Middelet lokker krypene opp i fellen. (Foto: Fartein Rudjord)

De to sivilingeniørene gikk vitenskapelig til verks med daglige tellinger.

– Vi har et laboratorium i kjelleren, men nå er skjeggkreene i bokser, sier Julia Sakshaug.

Flere små kolonier med skjeggkre lever nå isolert i tre lag av rømningssikre plastkasser. I den lille testlaben er lys, luftfuktighet, temperatur og stillhet optimert.

Det ekle synet i bestikkskuffen har fått andre til å kontakte forsikringsselskapet. Denne familien fikk en enda bedre idé
Det må da finnes en supereffektiv felle for skjeggkre? Ikke det nei? Da finner vi opp en.
02:58
Publisert:

Den kritiske klatreetappen

Gründertilværelsen har vært brutal. For da de trodde at de satt på den perfekte fellen, innså de plutselig at designet hadde en kritisk svakhet.

De hadde nemlig feilberegnet skjeggkreets klatreegenskaper.

– De er ganske gode til å klatre, men fellen var for glatt til at skjeggkre kunne klatre på den. Da hadde vi svidd av alle pengene.

All startkapitalen var brukt på en plaststøpeform fra Kina. Løsningen var enklere enn de hadde fryktet.

– Vi var ganske fortvilet og gjorde et vågalt forsøk på å sandblåse støpeformen. Da ble det stor glede da vi så at fellen virket på skjeggkre i alle stadier.

I utprøvingen har de brukt syltetøyglass og papptallerkener.

– Hvordan kan dere være sikre på at den virker?

– For det første har vi løst skjeggkreproblemet i vårt eget hjem. Vi har mange fornøyde kunder, som vender tilbake og kjøper påfyll til fellene. Siden den er luktbasert, så er det noen steder den ikke fungerer så bra. Vi vet ikke hvilke lukter det er, og dette er noe vi forsker på.

Utformingen av fellen tok lang tid, og på ett tidspunkt så det ut til at alt feilet. Nå driver ekteparet salg gjennom egen nettbutikk.
Utformingen av fellen tok lang tid, og på ett tidspunkt så det ut til at alt feilet. Nå driver ekteparet salg gjennom egen nettbutikk. (Foto: Fartein Rudjord)

De liker seg gjerne i fuktige rom i perioder, men parfyme og såpe skygger krypene unna.

Skjeggkregründerne tror ikke problemet i norske hjem er løst, selv om det verste hysteriet har lagt seg.

– Problemet bare øker. Det er ikke en boligblokk i Norge som ikke har det. Når det først kommer seg inn i en leilighet, så stopper det ikke der. Det sprer seg mer enn før, og flere legger nå merke til det.

Huskjøperes skrekkscenario

Skjeggkre har i flere år vært huskjøperes store skrekk. I fjor fastslo Høyesterett at en huskjøper i Trøndelag ikke får erstatning etter funn av skjeggkre.

– Hysteriet er over. Takstmennene bryr seg ikke lenger, sier gründerne.

Forsikringsselskapene merker nå at det meldes inn færre skadesaker.

– Reklamasjoner tilknyttet skjeggkre har vært sterkt synkende siden våren 2019, og vi mottar i dag svært få slike reklamasjoner, sier Stian Bones, fagsjef og senioradvokat i Protector. Forsikringsselskapet tilbød boligselgerforsikring frem til årsskiftet, men selger ikke lenger den type forsikringer etter at den nye avhendingsloven som regulerer kjøp og salg av eiendom, trådte i kraft fra nyttår.

De store skadeforsikringsselskapene tilbyr ikke skjeggkreforsikringer.

– Det vi har fått av oversendte tall viser at antall saker på skjeggkre har flatet ut, og at nyere metoder på bekjempelse har kuttet kostnader og fått opp effektiviteten på bekjempelsen, opplyser kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.

Norsk hussoppforsikring er ett av få selskaper som tilbyr forsikring mot skadedyr. Fagsjef Øyvind Magerøy tror nye bekjempelsesmetoder har hatt effekt.

– Fra vi startet med ny bekjempelsesmetode fra januar 2019, har vi sett en utflating av antall tilfeller, sier han.

Skjeggkre puster gjennom huden. Når de faller ned i den oljeaktige væsken, dør de straks av luftmangel.
Skjeggkre puster gjennom huden. Når de faller ned i den oljeaktige væsken, dør de straks av luftmangel. (Foto: Fartein Rudjord)

Ikke konstruert behov

I plastkassene til Halvor Sakshaug driver skjeggkreene klatrekonkurranse mot kanten i en lampekuppel.

Salget av fellen skjer gjennom en nettbutikk. Omsetningen så langt er ikke større enn en vanlig årslønn, rundt en halv million kroner. Av private årsaker, har de ikke kunnet vie all sin tid på prosjektet.

Så langt har de kun fått et begrenset innpass i bedriftsmarkedet. Da de skulle ta steget for å presentere seg på Skadedyrdagene ble samfunnet stengt ned.

Den første avtalen med en profesjonell skadedyrbekjemper i ett av helseforetakene er på plass. De mest brukte limfellene er langt mer arbeidskrevende og mindre effektive, ifølge gründerne.

– Alle gründere skal lage en app, men her er behovet reelt og ikke noe vi trenger å skape, sier Halvor Sakshaug.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.