Generasjoner før ham har kjempet den samme kampen mot ugress. Når kornbonde Håkon Gundersen kjører over jordet, skrur dysene med sprøytemiddel seg av og på.

Systemet er laget av selskapet Dimensions Agri Technologies (DAT) som har utviklet et kamerabasert sensorsystem mot ugress. Presisjonssprøytingen kan redusere giftbruken med opp mot 90 prosent under gitte forutsetninger, ifølge selskapet.

Selskapets toppsjef Kristian Kaurstad Morthen nyter synet.

– Se hvor mye gift vi sparer. Dette er en hard eksamen, sier kornbonden fra Nes på Romerike som har tatt steget inn i såkalt Agtech.

På armene til sprøyteredskapet er det påmontert seks kameraer som tar høyoppløselige bilder. Ved hjelp av kunstig intelligens, analyseres bildene og sirkler inn sprøytingen mot områdene hvor ugresset er i ferd med å få overtaket.

– Mens traktoren kjører, prosesseres informasjonen fra bildene. Bonden får se hvor det er nytteplanter og hvor det er grønt ugress. Så sprøytes det bare på områder hvor det virkelig trengs, i stedet for teppesprøyting slik det har vært frem til nå, sier Morthen.

DAT er ett av nærmere 200 selskaper som er med i DNs gründerkartlegging Årets nyskapere.

Kameraer er plassert utover langs sprøytearmene, og vurderer om det trengs å sprøytes. Selskapet Dimensions Agri Technologies bruker digital teknologi til å redusere giftsprøyting av kornåkre.
Kameraer er plassert utover langs sprøytearmene, og vurderer om det trengs å sprøytes. Selskapet Dimensions Agri Technologies bruker digital teknologi til å redusere giftsprøyting av kornåkre. (Foto: Fartein Rudjord)

Gründeren døde

Denne våren er en milepæl for gründerselskapet. Men i det selskapet skulle ta det store steget ut i markedet, døde hovedinvestor og gründer Ole Kristian Kaurstad av kreft i vår.

De siste 15 årene fungerte bonden og lokalpolitikeren fra Nes som prosjektleder og daglig leder i DAT. Nå er det i stedet to av sønnene som skal ta selskapet videre.

– Far fikk dessverre ikke oppleve dette. Kommersialiseringsreisen er det han virkelig så frem til, sier sønnen Kristian Kaurstad Morthen.

Mangeårig gründer og tidligere varaordfører Ole Kristian Kaurstad døde tidligere i år. Han var også bonde i Nes kommune.
Mangeårig gründer og tidligere varaordfører Ole Kristian Kaurstad døde tidligere i år. Han var også bonde i Nes kommune. (Foto: Privat)

Selskapet, hvor Kaurstad-familien er største eier, har i mer enn 20 år vært i en forskningsfase.

– Pappa er vår store helt, og når vi lykkes med å kommersialisere DAT globalt vil dette være meningsfullt på veldig mange måter, sier Morthen.

Kampen mot ugress

50 millioner kroner er investert. Nå er teknologien endelig i markedet og det bygges et europeisk distribusjonsnettverk.

Selskapet planlegger å hente penger for å kunne vokse, og for å ta steget ut i Europa.

Morthen viser stolt frem det elektroniske kartet som viser at store deler av marken er usprøytet. Det grønne ugresset har så langt vært vanskelig å skille ut fra nyttevekstene.

I en test i Bayern i Tyskland forble 86 prosent av arealet usprøytet, ifølge Morthen. I tillegg kan avlingen bli ti prosent høyere på usprøytet areal.

Ugressmiddel hemmer vanligvis veksten på nytteplanten. Nå som bonden kan slippe å sprøyte hele åkeren, kan det gi høyere avling.

– Denne klarer å gjenkjenne grønt ugress i den grønne engen. Så vidt vi vet er det ingen andre i verden som klarer det på korn, sier Morthen.

Traktoren er blitt cockpit

På skjermen er det et lappeteppe av et kart som viser hvor det er sprøytet. I løpet av få år er førerhuset i traktoren blitt en ren cockpit med skjermer teknologi.

– Førerhuset er ugjenkjennelig. Det er nesten som et lite romskip.

For kornbonde Håkon Gundersen er hverdagen i traktoren blitt rimelig forandret. GPS-navigasjon gjør at traktoren styrer seg selv over jordet.

– Før gikk nesten hele mai og juni til sprøyting og våronna.

Gundersen har gjort millioninvestering i ny åkersprøyte med den nye kamerateknologien. Som deltidsbonde, er han opptatt at våronna går raskt unna.

Kameraer på sprøyteredskapen tar løpende bilder av bakken og systemet detekterer hva som er ugress.
Kameraer på sprøyteredskapen tar løpende bilder av bakken og systemet detekterer hva som er ugress. (Foto: Fartein Rudjord)

– Det handler om å ha tid til å gjøre andre ting. Forrige generasjon lot det gå ut over familien, og det er ikke aktuelt nå. Derfor tar vi investeringen i mer effektivt utstyr, sier kornbonden.

Han har merket at prisen på kunstgjødsel og sprøytemidler har gått i taket de siste månedene.

– Det har vært en eksplosjon i prisen også på sprøytemidler. Noen har steget 300 prosent, seier Gundersen.

De grønne feltene viser hvor det er blitt sprøytet, og de grå feltene indikerer hvor giftbruk er unødvendig.
De grønne feltene viser hvor det er blitt sprøytet, og de grå feltene indikerer hvor giftbruk er unødvendig. (Foto: Fartein Rudjord)

Kostnadspress

Teknologisk utvikling, kostnadspress og miljøkrav har de siste årene drevet frem et nytt presisjonslandbruk, som er mer kunnskapsbasert.

– Teknologien får deg til å tenke nytt og skjerper deg til å forbedre resultatene, sier broren Erlend Kaurstad Morthen (29) som er produktsjef i DAT.

Fra DATs hovedkontoret på Langhus er det i mange år jobbet tett med forskningsmiljøet blant annet på Ås.

– Å utvikle Agtech er vanskelig fordi det er så mange variabler. Både software, hardware og moder jord må spille sammen, sier Erlend Kaurstad Morthen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Brødrene Kristian (til høyre) og Erlend Kaurstad Morthen med ett av de seks kameraene som påmonteres armene på åkersprøyter.
Brødrene Kristian (til høyre) og Erlend Kaurstad Morthen med ett av de seks kameraene som påmonteres armene på åkersprøyter. (Foto: Fartein Rudjord)