Det er et økende problem i Oslo at stadig flere grupper i full jobb ikke har råd til å skaffe seg en bolig i byen. I midten av mai kom Byrådet med sin plan for Oslos nye boligpolitikk. De vil legge til rette for at flere skal ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet og peker på økonomiske modeller for hvordan man kan løse dette. Det er bra, men vi ønsker også at det blir mulig for flere å være med og bestemme hvordan byene våre skal se ut.

Ragnhild Pedersen Foss
Ragnhild Pedersen Foss
Gine Backer Røed
Gine Backer Røed

Det er vesentlig for mangfoldig byutvikling at byen blir tilgjengelig for alle, men også at byens innbyggere får mulighet til å påvirke sine omgivelser.

Hvorfor er dette viktig?

I fremtiden kommer vi til å bo tettere enn vi gjør generelt i Norge i dag. Ufornuftig arealbruk fører til tap av biologisk mangfold og store transportutslipp. Når folk bor tettere blir det flere som benytter seg av byens tilbud, transportbehovet reduseres og mer natur får stå urørt. Gevinsten er bra byer og bærekraftig arealbruk. Skal vi lykkes med å skape gode tette byer, bør vi samtidig gi større rom for deltagelse i utformingen av disse byene.

Nordmenn bruker mye tid hjemme, og er på verdenstoppen når det gjelder oppussing. Hva sier dette om det behovet for å kunne påvirke sine omgivelser? Skal du utvikle boliger i sentraler områder i dag, er det kun aktører med store økonomiske muskler som har sjans. De fremtidige beboerne kan velge farge på kjøkken og parkett. Mens de reelle valgene som påvirker bomiljø og utforming tas lenge før beboerne er en del av prosessen.

Vi mener det burde utvikles modeller for hvordan fremtidige beboere kan inkluderes i utviklingen av boligene sine. Man kan for eksempel ta utgangspunkt i de tyske Baugruppen, der en beboergruppe går sammen, engasjerer en arkitekt, kjøper en tomt og utvikler boligene i tett samarbeid med arkitekten. Utviklerleddet er kuttet, og tomtene er ofte offentlig eid. Når det vurderes hvem som får bygge på tomtene veier sosial kapital mer enn økonomisk kapital. Slik sikres folk flest tilgang på tomter i urbane strøk. Det burde være mulig å innføre lignende modeller i Norge, selv om det er mangel på offentlig eide tomter.

Nabolaget Borettslag fikk bistand fra Porsgrunn og Bamble Boligbyggelag til kjøp av tomt og boliglån. Beboergruppen la rammen for boligutviklingen, men betalte kun depositum frem til boligene var innflyttingsklare. Kunne Obos eller USBL tatt samme rolle i Oslo? Eller kunne de lyst ut andeler i uprosjekterte boligbygg på samme måte som de gjør ved salg av ferdige boliger? Kjøper får mulighet til å delta i utformingsprosessen og boligbyggelaget tar liten risiko fordi boligen allerede er solgt. Kunne utbyggere satt av en andel av større utviklingsområder til beboerstyrt boligutvikling? Eller kunne kommunen stilt k rav til dette i reguleringsprosesser?

Som arkitekter deltar vi i mange boligprosjekt og har stor påvirkningskraft. Vi ønsker oss flere arenaer der vi kan møte sluttbrukeren og ikke bare utvikler. Det skjer mye bra i byutviklingen i Norge i dag. Hadde det ikke vært bra om boliginnovasjonen samtidig var større, om det var plass til flere aktører, om boligmarkedet ga rammer for flere måter å utvikle boliger på? Vi har mye å lære av dem som faktisk skal bo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.