Den tyske arkitekten Klaus Schuwerk i arkitektfirmaet Kleihues & Schuwerk vant oppdraget om å designe det nye Nasjonalmuseet. Prosjektet går inn i historien som Norges dyreste kulturbygg med en kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner. Museet er forventet å stå ferdig høsten 2020, men alt nå går debatten rundt bygningens utforming. I debatten har bygget blitt sammenlignet med «et fengsel», «en parkeringsplass», og «Klagemuren».
1 Hva tenker du om folks reaksjoner?
– Jeg tenker man bør vente til bygningen er ferdig. Hvordan kan man si noe om en konstruksjon? For meg er det en suksessfull bygning dersom det norske folk elsker bygningen etter 15 år. Det er feil å spørre hva folk mener om en halvferdig bygning. Det er vanskelig nok for en arkitekt å se for seg det ferdigstilte verket. Men jeg setter pris på folks meninger, de er enormt viktige, men det viktigste er hva de mener etter at bygget har åpnet.
2 Sikkerhet har vært sentralt i utformingen av bygget. Hvordan har det påvirket arkitekturen?
– Sikkerhet er bare en funksjon som må tilfredsstilles. I prosessen var jeg kritisk fordi vi har brukt så mye penger på sikkerhet. Jeg ville ha brukt mindre ressurser på det, uten at det betyr at det ville vært mulig å stjele et bilde av den grunn. Men sikkerheten har ikke noe å si på hvordan bygningen ser ut i dag, den ville sett nøyaktig lik ut.
3 Folk har reagert på at det er få vinduer i bygget, hvorfor har du valgt et slik uttrykk?
– Glass er et av de mest lukkede elementene. Det skaper separasjon mellom innside og utside. Mange tror at vinduer er transparente, men det de faktisk gjør er å skape en barriere mellom hva som er inne og hva som er ute. Men bygningen er ikke helt uten vinduer. Totalt vil det være om lag 20 vinduer bare på forsiden av bygget, flere av dem er over fire meter høye og 20 meter brede. De vil gi en nydelig utsikt ut mot Nesodden og til Rådhusplassen. Nå er alle vinduene stengt med trepanel på grunn av byggeprosessen.
4 Hva slags følelser er det du ønsker at arkitekturen din skal gi publikum?
– Først og fremst at nordmenn er en del av bygningen, det er hovedideen. Jeg er kritisk til at mange museer i dag har en slags religiøs substans over seg. Man skal være lavmælt og aller helst hviske mens man går rundt og ser på kunsten. Jeg ønsker et livlig sted hvor folk kan gå bare for å møte folk. Hvis folk forstår at museet er deres, at det er offentlig, da er jeg fornøyd.
5 Det er blitt diskutert hvorvidt det bør bli tatt i bruk glass eller keramisk glass i veggene i en av hallene. Du argumenterer for keramisk glass, selv om det er 65 millioner kroner dyrere. Hvorfor?
– Når man bruker flere milliarder på et nytt museum bør man få det som er blitt lovet. Jeg er bekymret for at man ønsker å holde kostnadene nede ved å bruke dårlig materiale. Hvis de bestemmer seg for å bygge i vanlig glass, så vil jeg si at jeg ikke er ansvarlig for det. Keramisk glass vil bli mye dyrere, men det er ikke verdt hva man sparer. Det vil redusere kvaliteten og gi en bygning av en annen standard enn hva Nasjonalmuseet burde være.(Vilkår)
