Det australske senatet har i dag opphevet en kontroversiell CO2-skatt for landets 371 største forurensere. Forurensningsskatten ble innført av Labor Party, men er blitt kritisert av gruvesektoren – og velgerne.
Statsminister Tony Abbott, som kom til makten etter at Liberal-koalisjonen knuste Labor under valget ifjor, lovet allerede under valgkampen at han skulle fjerne karbonskatten fra 2011. Opposisjonen har kjempet mot forsøket, men i dag tidlig gikk dette gjennom i Senatet.
«Mangler troverdig respons på klimaendringer»
Australia har forpliktet seg via internasjonale avtaler å redusere utslippene med minimum fem prosent. Nå eksisterer det ingen lover som kan håndheve dette i Australia.
- Australia har gått vekk fra en troverdig og effektiv respons på klimaendringer, sier tidligere miljøvernminister Penny Wong.
Utslippsskatten var satt til rundt 150 kroner tonnet. Ifølge beregninger vil i overkant av 370 storselskaper, blant annet kraftprodusenter og gruveselskaper, spare nesten 50 milliarder kroner i året. Dette er penger som har havnet i statskassen.
- Når fremtidige generasjoner ser tilbake på hva som har skjedd vil de bli forferdet over at noe slikt kunne skje. Dette er en kortsynt og egoistisk politikk. Statsminister Abbott vil bli husket som en av de mest kortsynte, egoistiske og svake menneskene som noensinne har innehatt kontoret til statsministeren, sier Wong.
En undersøkelse viser at australske utslipp falt med 0,8 prosent det første året karbonskatten ble innført. Utslipp fra strømprodusenter langs den australske østkysten har falt med 11 prosent. Gruveoperatørene har derimot økt utslippene.
Kina lovet tidligere i år å innføre en karbonskatt, men det er ikke satt en tidsplan. Ifølge nyhetsbyrået Xinhua skal skatten begynne på i underkant av 10 kroner per tonn CO2 og gradvis øke til rundt 45 kroner i 2020. USA har ikke innført karbonskatt.
Tror på klimaendringer – ikke skatt
Økonomer er uenige i hvordan karbonskatten har slått ut på den australske økonomien, som har hatt sammenhengende økonomisk vekst siden 1991 - det samme året Norge innførte en karbonskatt for fossile brennstoff.
Enkelte analyser har konkludert med at en gjennomsnittshusholdning har betalt rundt 3500 kroner i året i form av høyere strøm- og gasspriser fra karbonskatten.
- Jo, jeg tror det er klimaendringer, men jeg tror ikke vi kan endre dette med å introdusere denne typen forbruksskatt. Jeg er veldig glad for at karbonskatten er fjernet. Australske velger har også fått si sitt, og de har avvist skatten, sa sier landbruksminister Barnaby Joyce i dag.
Milliarder i subsidier
En analyse fra tidligere Citibank-analytiker Tim Buckley konkluderer med at kullkraftprodusenter har mottatt store offentlige subsidier mot å ikke overføre regningen fra den tidligere karbonskatten til forbrukerne.
Også storselskaper i gruvesektoren har fått kompensasjon.
- Rio Tinto’s Bell Bay-verk tjente i realiteten 220 australske dollar for hvert tonn aluminium de produserte, mens enkelte verk fikk en tilleggskostnad på 115 dollar. Den australske aluminiumsindustrien har vært svært beskyttet fra karbonskatten og i enkelte tilfeller har de blitt overkompensert, sier analytiker Hugh Bromley hos Bloomberg New Energy Finance til Sydney Morning Post.
Flyselskapet Qantas har lagt inn et tillegg på flybillettene, men sier til Fairfax Media at den kraftige konkurransen i luftfartssektoren har gjort at de ikke har vært i stand til å la reisende betale for tillegget.
En rekke solenergi- og vindkraftprosjekter som har vært under planlegging i Australia er kansellert.
- Hele karbonindustrien har satt på pauseknappen. Bransjen har gått i dvale, men det betyr også at kompetansen som eksisterer vil forsvinne. Vi er lei av usikkerheten. Tiden fremover vil brukes på ekspansjon i Asia og andre steder, sier direktør for fornybar energi, Michael Green, hos rekrutteringsselskapet Bradman til Sydney Morning Post.
Starter kjernekraftreaktorer i Japan
Japanske myndigheter vil tillate at to kjernekraftreaktorer starter opp i Kogoshima. Alle landets kjernekraftverk ble stengt etter en tsunami ødela Fukushima-verket i mars 2011. De siste to årene er det innført nye reguleringer og sikkerheten rundt de eksisterende kraftverkene er skjerpet.
Kjernekraft utgjorde over 30 prosent av den japanske elektrisitetsproduksjonen før 2011. Siden tsunamien har Japan importert gass og kull for å dekke strømbehovet. Dette har sendt importregningen høyere og gitt underskudd på handelsbalansen mot utlandet.
Kraftprisene for japanske industriselskaper var i 2013 mer enn dobbelt så høye som i USA og Sør-Korea, ifølge Central Research Institute of Electric Power Industry.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene følger etter USA i dag etter oppgangen på onsdag ved New York-børsene. MSCI Asia Pacific Index har en svak oppgang på nesten 0,2 prosent i dag.
Aksjene i indeksen omsettes til i gjennomsnitt 13,5 ganger forventet inntjening. Dette er 3,2 punkter lavere enn den amerikanske Standard & Poor’s 500-indeksen, ifølge Bloomberg.
Dow Jones Industrial Index endte 0,45 prosent høyere på 17138,20 – en ny toppnotering. Ifølge CNBC har ikke investorer i USA vært så optimistiske siden 1987 –året hvor børsen opplevde et kraftig fall.
Australske gruveselskaper leder oppgangen ved Sydney-børsen etter at politikerne bestemte seg for å vrake en omstridt karbonskatt tidligere i dag. Verdens største gruveselskap, BHP Billiton, har klatret med 1,5 prosent. Fortesvue Metal Group ligger over tre prosent høyere enn i går.
Taiwan Semiconductor Manufacturing Co Ltd (TSMC), som leverer delkomponenter til nesten alt av smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner, har falt med nesten fem prosent ved Taipei-børsen til tross for et bedre enn forventet kvartalsresultat.
Årsaken er advarsler fra ledelsen om tøffe konkurranseforhold og rykter i taiwanske medier om at TSMC har mistet en viktig kontrakt fra amerikanske Qualcomm.
Asiatiske aksjemarkeder
Japan, Nikkei 225: 15384,72 (0,04%)
Hong Kong, Hang Seng Index: 23465,95 (-0,24%)
Kina, Shanghai SE Composite: 2050,59 (-0,81%)
Sør-Korea, Kospi Composite Index: 2022,14 (0,43%)
Taiwan, TSEC Weighted Index: 9386,24 (-1,05%)
India, BSE Sensex: 25571,24 (0,08%)
Thailand, SET Index: 1529,35 (-0,07%)
Singapore, Straits Times Index: 3303,16 (-0,04%)
Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1885,41 (-0,07%)
Indonesia, Composite Index: 5109,31 (-0,09%)
Filippinene, SE Composite: 6862 (0,41%)
Australia, All Ordinaries: 5530,7 (0,47%)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.