For mange kinesiske selskaper har drømmen vært å bli børsnotert i New York. Den kraftige oppgangen ved Kina-børsene gjør at mange er på vei til hjemlandet. De ønskes velkommen tilbake av myndighetene.

Da internettselskapet Alibaba planla børsnotering i fjor trodde mange investorer at selskapet ville bli børsnotert i Shanghai og Hong Kong. Grunnlegger Jack Ma overrasket og lot seg overbevise om at en børsnotering i New York var riktig for selskapet.

Liten amerikansk interesse

Alibabas aksjekurs endte på 85,25 dollar på mandag – en nedgang på 2,7 prosent. Aksjekursen har falt med seks prosent siden første handelsdag i september i fjor. Dette er dårligere enn de største amerikanske nøkkelindeksene.

Til sammenligning har de kinesiske nøkkelindeksene mer enn fordoblet seg. Teknologiindeksene har gjort det enda bedre. ChiNext-indeksen, som kan sammenlignes med amerikanske Nasdaq, har steget med 160 prosent bare siden nyttår.

Prissettingen på kinesiske teknologiaksjer er i gjennomsnitt på over 130 ganger høyere enn forventet avkastning for inneværende regnskapsår. For Nasdaq-indeksen OMX China Technology, hvor kinesiske teknologiselskaper inngår, er prisingen 30 ganger høyere.

- Sannsynligheten for å skape stor interesse blant amerikanske investorer er liten, innrømmer konsernsjef Shu Yi hos kinesiske Limei Technology til China Daily.

Selskapet er i ferd med å gjøre seg klare til børsnotering. En notering ved amerikanske børser er skrinlagt. Nå vender selskapet blikket tilbake til Shanghai og Shenzhen-børsene, hvor flere hundre andre selskaper planlegger emisjoner og børsnotering i år.

Kinesisk børsboom

Det har ikke vært problemer for kinesiske selskaper å hente inn kapital til emisjoner i forkant av børsnoteringer i år. På første handelsdag har kursene steget med i gjennomsnitt 43 prosent før handelen er blitt stoppet.

Alibaba har ingen planer om å forlate USA – til det er selskapet for stort for Kina. Alibaba er også i ferd med å starte en internasjonal ekspansjon og New York-børsen er det beste utgangspunktet for selskapet som har fått institusjonelle investorer på eiersiden.

De to kinesiske spill- og teknologiselskapene Shanda og Perfect World har bestemt seg for å tas av børs. Det samme gjør flere andre selskaper, blant annet fra farmasiindustrien.

- Amerikanske investorer skjønner ikke forretningsmodellen, klager en leder fra et av disse selskapene til China Daily.

Lokker hjem til Kina

Kinas statsminister Li Keqiang har oppmuntret kinesiske selskaper som er børsnoterte i utlandet om å vende hjem. Dette er en del av myndighetenes plan om å gjøre Shanghai til et globalt finanssenter som kan konkurrere med New York, Tokyo, London og Hong Kong.

Kinesiske finansinstitusjoner ser store muligheter til å mobilisere kapital for å gjøre det enklere å gjennomføre denne prosessen.

Meglerhuset Citic Securities har lang erfaring med å hjelpe selskaper å flytte fra Hong Kong til Shanghai-børsen. De oppsøker aktivt selskaper som er børsnoterte i USA og Tyskland med løfter om at eierne vil se en høyere verdivurdering på selskapene i Kina enn i utlandet.

Shengjing har lansert et fond som tar sikte på å hente tilbake rundt 100 kinesiske selskaper. Myndighetene har fjernet en del restriksjoner som tidligere utelukket kinesiske oppstartsselskaper fra å bli børsnoterte i Kina, blant annet at de måtte vise til positive resultater.

- Disse begrensningene er fjernet, sier China Renaissance i en kommentar til Reuters.

Kina nærmere deflasjon

De kinesiske forbrukerprisene økte med kun 1,2 prosent i mai – mot en forventet prisvekst på 1,5 prosent. Dette er under det halve av det offisielle målet om en prisvekst på like under tre prosent for Kina.

Produsentprisindeksen, som viser prisene ved fabrikkene falt med 4,6 prosent i mai sammenlignet med i fjor. Også dette var verre enn forventet.

Produsentprisene har falt sammenhengende i siden 2012. Årsaken er intens priskonkurranse, syltynne marginer og lavere inntakspriser på olje, stål og andre råvarer.

- Dataene er svakere enn forventet og tyder på økende nedadgående press på den økonomiske veksten og større risiko for en deflasjon. Dette er også et bevis på at det er behov for ytterligere lettelser i pengepolitikken, sier Kina-økonom Jianguang Shen hos Mizuho Securities til Wall Street Journal.

«Kinas GE» faller

Ikke alle kinesiske selskaper blir like godt mottatt av investorer. Fusjonen av to produsenter av jernbaneutstyr ble gjennomført i forrige uke. Selskapet er posisjonert for å ta større kontrakter på utbygging av nye jernbanenett over hele verden – med kinesisk finansiering.

I dag stuper CRRC Corp. ved Hong Kong-børsen – en dag etter at handelen startet. Ved 11:30-tiden lokal tid har aksjekursen falt med 12 prosent og børsverdier på over 80 milliarder kroner har forsvunnet.

Selskapet, som kinesiske myndigheter håper skal bli Kinas svar på General Electric (GE), hadde en børsverdi på 130 milliarder dollar etter første handelsdag. Til sammenligning har amerikanske GE en verdi på 275 milliarder dollar.

Markedene

Det er en urolig dag ved de asiatiske børsene på tirsdag med en bred nedgang – leder av de største børsene. I fravær av positive nyheter fra Asia i løpet av morgenen vil aktiviteten fra USA noen timer tidligere påvirke utviklingen.

Markedsobservatører skylder på svake handelsstatistikker fra Kina for mai måned hvor importen stupte og eksporten falt kraftig. Dette er dårlig nytt for Kinas handelspartnere i Asia som har gjort seg avhengige av den kinesiske økonomien.

Investorer venter også på beslutningen om kinesiske A-aksjer vil bli tatt inn i det gode selskap og inngå i indeksene til MSCI. En avgjørelse blir tatt i USA på tirsdag.

- Konsensus ligger på 50-50 for om A-aksjene vil gå inn i MSCIs vekstmarkedsindeks. Det er mye som tyder på at dette vil skje senere, selv om det er et spørsmål om tid. Det kinesiske aksjemarkedet er litt for varmt for MSCI til å foreta seg noe akkurat nå, sier divisjonsdirektør Martin Lakos hos finansinstitusjonen Macquarie til CNBC på tirsdag.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

morten.iversen@dn.no