Japanske storselskaper har ekspandert og investert de siste årene – godt støttet av en svak valuta. Nå strammer de store handelsselskapene inn etter å ha gått på store tap.
Da statsminister Shinzo Abe var på vei mot valgseier for knappe tre år siden med en ny økonomisk politikk, reagerte finansmarkedene svært positivt. Den japanske valutaen begynte å svekke seg før han inntok statsministerkontoret og ved Tokyo-børsen begynte en kraftig opptur.
Japanske selskaper opplevde en ny vår. De ble oppfordret til å ekspandere – både i Japan og internasjonalt.
Tap fra råvarekollaps
De tradisjonelle handelshusene Sumitomo, Mitsui og Mitsubishi har alltid spilt en viktig rolle med å forsyne Japan med råvarer og selge japanske produkter i utlandet via et godt utbygd distribusjonsnettverk.
Da råvareprisene falt svarte disse med å foreta oppkjøp og sikre seg langsiktige kontrakter på råvarer. Det ble også investert i det nordamerikanske oljeeventyret. Nå kommer tapene etter at råvareprisene har falt.
De fem største handelshusene gikk på tap på rundt 40 milliarder kroner fra råvareinvesteringer i regnskapsåret som ble avsluttet i mars. Under resultatfremleggelsene de siste ukene har de gjort det klart at de ikke vil foreta nye, større investeringer og oppkjøp.
- Vi håper investeringer vi allerede har foretatt vil gi avkastning i år og neste år, sa Sumitomos finansdirektør Hiroyuki Inohara under resultatfremleggelsen.
Sumitomo-gruppen, som er en av de største «keiretsu»-gruppene i Japan, feirer 400-årsjubileum i år. Selskapet ble etablert av en tidligere buddhistisk munk i Kyoto i 1615. Selskapet har hatt betydelig kontroll over viktige råvaremarkeder gjennom flere tiår, blant annet kobber.
Sjeldent underskudd
Sumitomo fikk det første underskuddet siden 1999 ifjor og måtte ta avskrivinger på 310,3 milliarder yen (19,2 mrd. kroner) fra investeringer i råvareprosjekter.
- Vi har forrådt tilliten aksjonærene og andre interessenter har plassert i oss. Vi har tapt troverdighet etter å ha gått på så store tap, sa Inohara og bukket sedvanlig dypt.
Investeringer i råvaresektoren har stått for rundt 40 prosent av de samlede investeringer de siste to. Nå skal denne andelen reduseres til ti prosent. Konkurrentene planlegger også å redusere investeringene kraftig.
- Etter store nedskrivinger har de fem største handelshusene endret strategi på hvordan de skal tjene penger, sier senioranalytiker Akira Morimoto hos SMBC Nikko Securities til Reuters.
Sumitomo har ikke klart å holde tritt med nøkkelindeksen ved Tokyo-børsen. Nikkei-indeksen har steget med 122 prosent siden oktober 2012, da meningsmålingene viste at Shinzo Abe ville vinne valget og igangsette «Abenomics»-programmet. Sumitomo-aksjen har klatret med 35 prosent.
Den japanske regjeringen og sentralbanken har foretatt betydelige lettelser de siste to årene. Sentralbanken har pøst 80.000 milliarder yen (5000 mrd. kroner) inn i økonomien i form av kjøp av rentepapirer. Dette har gitt en kraftig opptur på aksjemarkedet, men den økonomiske veksten er svak.
13400 mrd. i kontanter
Den japanske valutaen har stabilisert seg på rundt 120 yen mot en amerikansk dollar i år. Ved årsskiftet trodde mange Japan-økonomer at den ville falle ytterligere til rundt 135-140 yen mot en dollar. Nikkei-indeksen har ligget på rundt 20.000-nivået siden mars.
Enkelte storselskaper som blant annet Toyota har lagt bak seg et år med rekordresultater. Dette forventes å fortsette. En svak yenkurs gjør at de legger seg opp store kontantbeholdninger.
Japanske selskaper hadde kontanter på 217000 milliarder yen (13400 mrd. kroner) ved siste årsskifte. Dette er en ny rekord og tilsvarende 36 prosent av det japanske bruttonasjonalproduktet.
Japansk næringsliv – og forbrukere – frykter at Abenoics-eksperimentet ikke skal lykkes.
- Den japanske økonomien vil ikke være i stand til å holde seg på en bærekraftig vei fremover hvis mindre forbruk og investeringer øker jevnt, sier professor Motoshige Itoh ved Tokyo University til Yomiuri Shimbun.
Han mener at bedrifter gjør en strategisk feil ved å sitte på kontanter. Årsaken er redsel.
- Hva som virkelig betyr noe nå er om Abe vil gjennomføre dramatiske reformer. Disse er nødvendige for å la næringslivsledere føle seg trygge på at Japan vil endres og at de vil få større problemer hvis de gir slipp på denne muligheten til å foreta nye investeringer, sier Itoh.
Handelskollaps i Indonesia
Indonesia er Sørøst-Asias største økonomi og har hatt en høy økonomisk vekst etter den globale finanskrisen. Investorer er skeptiske til om landets nye president vil klare å opprettholde veksten.
Handelsstatistikkene for april viser at importen stupte med 22,3 prosent og eksporten falt med 8,5 prosent. Dette var betydelig verre enn forventet.
Det er svak etterspørsel hos forbrukerne og internasjonale selskaper har foreløpig ikke turt å satse for fullt i landet.
Markedene
Det er høy volatilitet på det kinesiske aksjemarkedet. Nøkkelindeksen ved Shanghai-børsen er mer enn fordoblet det siste året og interessen for aksjeinvesteringer er høy i Kina.
Dette er en trend myndighetene er fornøyd med. De har gitt klarsignal til at en rekke selskaper kan gjennomføre emisjoner og børsnoteringer de neste ukene. De ønsker at små- og mellomstore selskaper skal få tilgang til alternative finansieringskilder.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.