En måned etter at Narendra Modi ble innsatt som statsminister er han i gang med å uforme en økonomisk politikk. Den økonomiske veksten i landet har vært på under fem prosent i over ett år og dette er for lavt til å kunne løfte millioner av mennesker ut av fattigdom.

Priskontroll på mat

Utfordringene står i kø for Modi. Dette har han også selv innrømmet. Med en inflasjon som er nesten dobbelt så høy som den økonomiske veksten svekkes den allerede lave levestandarden til landets flere hundre millioner fattige.

Maistatistikkene viser at kjerneinflasjonen var på 8,3 prosent i mai. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn i april, men matvareinflasjonen er på rundt 10 prosent. Det er spesielt grønnsaker og frukt som presser prisene høyere.

Prisene på poteter steg med 19 prosent i mai og løk, som benyttes i indiske matretter, steg med rundt 60 prosent. Dette har fortsatt i juni med en prisoppgang på løk på 22 prosent etter en streik, ifølge The Hindu Business Line.

- Vi har sett disse prishoppene jevnlig de siste årene og er blitt et tilbakevendende problem. Først når myndighetene klarer å få kontroll på matvareinflasjonen vil de klare å få kjerneinflasjonen lavere, sier India-økonom Rahul Bajoria hos finansinstitusjonen Barclays.

Engrosinflasjonen var i mai på det høyeste hittil i år. Myndighetene har svart med å innføre midlertidig priskontroll og begrense eksporten av enkelte produkter.

Nødvendig onde

Elendig logistikk, distribusjon og korrupsjon er blant årsakene til de høye prisene. Det er ofte enklere for landbruksprodusenter å eksportere produkter fra India til andre land enn å sende produktene til forbrukere i en annen region av landet.

Ofte råtner grønnsaker før de når markeder og forbrukere, noe som sender prisene høyere.

- Fra et kortsiktig perspektiv er disse tiltakene er nødvendig onde. Eksportrestriksjonene er en automatisk reaksjon for å opprettholde lagerbeholdningene og sørge for at matforsyningene ikke skvises. Det er ikke bra på lengre sikt da det ikke sende de riktige signalene om at dette er en regjering som er for åpen handel, sier markedsøkonom Vishnu Varanathan hos Mizuho Corporate Bank til CNBC.

Frykter dårlig monsun

På kort sikt vil forhold som myndighetene ikke har kontroll over føre til høyere matvarepriser. Årets monsun er underveis, men ifølge Indias meteorologiske institutt vil årets nedbørsmengde være den laveste på fire år.

Årets regntid ankom i Mumbai sist helg. I de sentrale regionene og i nord-India har det vært 60 prosent mindre nedbør enn et normalår.

- Dette kan bli en katastrofe for bøndene. Vi har utarbeidet beredskapsplaner og er i kontakt med universiteter, sier direktør Ramesh Chand hos  National Centre for Agricultural Economics and Policy Research til Times of India.

Det er en 70 prosent sannsynlighet for at værfenomenet El Nino er under oppbygging i Stillehavet med høyere temperaturer.

«Utsiktene til lav nedbør i sommersesongen er en bekymring for økonomien. Matvareproduksjonen er mest avhengig av at det kommer regn i juli», skriver Nomura i en ny analyse.

Skjermrevolusjon fra Sharp

For to år siden var det japanske elektronikkselskapet Sharp truet av konkurs. Massive investeringer i moderne fabrikker som produserte standard flatskjermer var i ferd med å sende selskapet til skifteretten. Nå er snuoperasjonen nesten fullført.

Sharp har satset på å utvikle nye skjermteknologier som kan benyttes i neste generasjon smarttelefoner og nye produkter som er på planleggingsstadiet.

Til forskjell fra konkurrentene er Sharp i stand til å starte masseproduksjon av skjermer i ulike fasonger. Såkalte «Free-Form Displays» kan blant annet benyttes til alt fra klokker og bærbar elektronikk til skjermer i biler som vil ta mindre plass enn dagens rektangulære standardskjermer.

Investorer er imponerte. Sharps aksjekurs har steget med nesten seks prosent fra morgenen av ved Tokyo-børsen. Selskapet forventer en nesten tredobling av resultatet i inneværende år sammenlignet med i fjor.

Returnerer til USA

Det japanske konglomeratet Mitsubishi planlegger å gjenåpne en importterminal i California. Denne ble stengt da finanskrisen rammet USA. Mitsubishi forventer at resultatveksten i år vil komme fra det amerikanske markedet, ifølge Bloomberg News.

Forventninger om økt økonomisk aktivitet i den amerikanske økonomien og nye, store investeringer i blant annet infrastrukturprosjekter og boliger ligger bak beslutningen fra japanerne. Det er spesielt sementetterspørselen de regner med vil øke kraftig i USA.

Markedene

Positive signaler fra verdens to største økonomien sendte aksjemarkedene i Asia noe høyere fra morgenen. Samleindeksen MSCI Asia Pacific steg over 1,1 prosent ved børsåpning, men har falt i timene mot lunsj. Den nærmer seg det høyeste siden juni 2008.

- Uttalelsene fra den amerikanske sentralbanken ble oppfattet som positive, samtidig som at de holdt tilbake. I tillegg har Kinas statsminister kommer med uttalelser om at landet vil opprettholde en minimumsvekst på 7,5 prosent og utelukker derfor en hard landing, sier markedsstrateg Stan Shamu hos den australske finansinstitusjonen IG Ltd til Bloomberg.

Vietnam har devaluert valutaen mot amerikanske dollar med en prosent fra i dag. Ifølge sentralbanken er dette gjort for å støtte landets eksportsektor. Sist en devaluering skjedde var i februar 2011 da valutaen fikk svekke seg med 8,5 prosent.

Asiatiske aksjemarkeder

Japan, Nikkei 225: 15362,4 (1,61%)

Hong Kong, Hang Seng Index: 23246,93 (0,19%)

Kina, Shanghai SE Composite: 2045,49 (-0,44%)

Sør-Korea, Kospi Composite Index: 1987,47 (-0,05%)

Taiwan, TSEC Weighted Index: 9298,93 (0,03%)

India, BSE Sensex: 25395,8 (-0,79%)

Thailand, SET Index: 1450,01 (-1,05%)

Singapore, Straits Times Index: 3277,58 (-0,06%)

Malaysia, FTSE Bursa KLCI: 1876,52 (0,20%)

Indonesia, Composite Index: 4875,68 (-0,42%)

Filippinene, SE Composite: 6677,16 (0,21%)

Australia, All Ordinaries: 5440 (1,40%)

morten.iversen@dn.no Twitter @IversenAsia

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.