Sensur er ikke noe nytt i Kina. Kritiske meldinger om kommunistledelsen og deres håndtering av økonomien fjernes på sosiale medier. Journalister og analytikere basert i Kina har fått advarsler om å være mindre negative til de kinesiske utsiktene.

Ønsker "positiv energi"

Ifølge Wall Street Journal har tilsynsmyndigheter, det statlige propagandabyrået og den offentlige mediesensuren gitt advarsler til kommentatorer som har gitt uttalelser rundt økonomien som ikke stemmer med myndighetenes offisielle uttalelser.

De oppfordres til å ta i bruk det som på kinesisk kalles «zhengnengliang» - det vil si positiv energi - for å få frem budskapet om at den kinesiske økonomien er på rett spor.

Sjeføkonom Lin Caiyi hos det kinesiske meglerhuset Guotai Junan Securities har lenge vært kritisk til eiendomsmarkedet, utviklingen av valutaen og gjeldsoppbyggingen i kinesisk næringsliv.

Denne uken fikk hun sin andre advarsel og en klar beskjed om å unngå å komme med for pessimistiske kommentarer rundt den kinesiske økonomien. Den første advarselen kom i fjor høst etter at hun var kritisk til statsminister Li Keqiang uttalelser om at økonomien beveget seg i en positiv retning.

«Det vil ta år – ikke måneder – å få i gang veksten i økonomien igjen», sa Lin Caiyu i oktober.

De siste ukene har hun gjentatt advarslene i flere rapporter og også stilt kritiske spørsmål om gjeldsøkningen i mars på rundt 3000 milliarder kroner. Hun mener denne likviditetstilførselen har ført til økt aktivitet i økonomien, men at den skjer til en høy pris.

Utradisjonelle analyser

Internasjonale analytikere har lenge vært kritiske til de offisielle vekststatistikkene fra Kina. Nå har også kinesiske fagøkonomer og analytikere kommet til samme konklusjon.

- Mange av de offisielle statistikkene er ikke til å stole på, sa sjeføkonom Gao Shanwen hos Essence Securities i april etter at vekststatistikkene for første kvartal ble lagt frem.

Han har advart mot det kinesiske obligasjonsmarkedet flere ganger siden i oktober i fjor.

Det kinesiske aksjemarkedet kollapset i fjor sommer og børsverdier på over 30000 milliarder kroner forsvant. Interessen for å investere i aksjer er for tiden lav hos småinvestorer som brente fingrene.

Meglerhusene har svart med å ta i bruk utradisjonelle metoder for å tiltrekke seg investorenes oppmerksomhet. Fortsatt publiseres det 20-30 sider lange analyser, men korte videoer på et par minutter med unge, pene, kvinnelige ansatte har skapt stor oppmerksomhet.

Et eksempel fra april er en video der analytiker Liao Lei, kledd i en tradisjonell kinesisk drakt, forsøker å forklare hvorfor investorer bør kjøpe aksjer i telekommunikasjonsselskapet ZTE Corp.

«Ledelsen i selskapet er unge, ambisiøse og kompetente», sier hun i videoen ifølge næringslivsavisen Caixin. Videoen fikk flere millioner visninger, ifølge avisen.

Det kinesiske finanstilsynet China Securities Regulatory Commission (CSRC) har advart meglerhus og finansinstitusjoner om å ikke bruke «slang» i analysene. Minsheng Securities fikk advarsel etter å ha brukt en «upassende skrivemåte som har påvirket samfunnet negativt».

Kan Kina utløse finanskrise?

Internasjonale finansinstitusjoner er ikke pålagt de samme begrensningene som kinesiske meglerhus og finansinstitusjoner. Oxford Economics prøver i en ny analyse å forklare hvordan gjeldsøkningen i Kina vil utvikle seg, og sannsynligheten for en finanskrise.

«Kinas gjeld er høy til å være en fremvoksende økonomi, men det som er mest bekymringsfullt er den raske veksten siden 2008. Selskapsgjeld utgjør det meste og har økt raskest de siste årene», skriver analyseselskapet.

Store beløp har gått til zombieselskaper og uproduktive bransjer som ikke vil ha mulighet til å . Ingen vet hvor stor andel av utlån er råtne lån – eller står i fare for å havne i mislighold.

Ifølge Oxford Economics’ beregninger kan misligholdte lån utgjøre 13,6 prosent av Kinas bruttonasjonalprodukt (bnp). Kinas bnp var i 2015 på nesten 11000 milliarder dollar (90000 milliarder kroner). Hvis anslagene slår til vil misligholdet utgjøre over 12200 milliarder kroner.

«Selv om 13,6 prosent av bnp er et høyt tall har det faktiske tapet en tendens til å bli lavere, og kostnadene kan bli spredt ut over tid», skriver Louis Kuijs, som leder analyseteamet med ansvar for Asia.

Spørsmålet alle stiller er om den høye gjelden kan utløse en finanskrise – tilsvarende hva som skjedde i 2008 i USA og deler av Europa.

«Finanskriser utløses ikke av råtne lån. De har en tendens til å utløses av et uventet sjokk, en forverring i sentimentet og at likviditet i finanssektoren tørker inn. Vårt syn er at en likviditetskrise er usannsynlig i Kina», skriver Kuijs hos Oxford Econimics.

Markedene

Det er nedgang ved de asiatiske aksjemarkedene på onsdag formiddag. Usikkerhet rundt oljeprisen, som har falt de siste dagene, ligger bak.

Det japanske markedet holder stengt frem til fredag.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hold deg oppdatert på DN Investor