Kina fyller opp lagrene til bristepunktet med olje, jernmalm, kull, korn og matolje - til lave priser. De sparer store beløp. Dette investeres i blant annet infrastrukturprosjekter i utlandet.
Det kraftige fallet i oljeprisen og andre råvarer det siste året er gode nyheter for nesten hele Asia. Holder prisene seg på dagens nivå vil Kina spare 250 milliarder dollar i år.
Klar vinner fra priskollapsen
Prisen på jernmalm er mer enn halvert på ett år. Oljeprisen har tatt seg noe opp siden bunnen ble nådd i slutten av januar. Kina utnytter de lave prisene til å fylle opp lagrene.
- Kina er den klare vinneren fra fallet i råvareprisene, sier styreformann Kenneth Courtis hos Startfort Holdings til Wall Street Journal.
Han er tidligere visestyreformann for Goldman Sachs i Asia og har lang fartstid i Asia. Kina har det siste året igangsatt en rekke investeringsprosjekter i Asia, Latin-Amerika og Afrika hvor de finansierer og bygger ny infrastruktur.
Kina er verdens største oljeimportør. Courtis anslår Kina sparer rundt 600 millioner dollar (fem milliarder kroner) hver dag på dagens oljepris sammenlignet med for ett år siden.
- Dette er et ufattelig høyt tall. Bare de siste to ukene har de fullfinansiert de nye investeringene de har lovet i Latin-Amerika, blant annet redningspakken til Venezuela, sier Courtis.
Det er ikke bare industrielle råvarer Kina er interessert i. Ifølge en ny rapport fra det kinesiske finansdepartementet vil det ble satt til side 200 milliarder kroner for å øke lagrene av blant annet korn, matolje og andre landbruksprodukter.
Dette er en vekst på 33 prosent sammenlignet med i 2014.
Overraskende rentekutt
Lav prisvekst og svak etterspørsel fra EU, Kina og Japan gjør at sentralbanker senker renten. Det kan gå mot full valutakrig i Asia og andre fremvoksende markeder.
Siden nyttår har 24 sentralbanker kuttet renten i verden. Sist ute er sentralbankene i Thailand og Sør-Korea. Rentekuttene i disse to landene kom overraskende på fagøkonomer. Et lite mindretall trodde på rentekutt; de fleste mente dette ville ligge flere måneder frem i tid.
Resultatet fra rentekuttene er blitt en noe svakere valutakurs. Dette blir godt mottatt av eksportørene. Den thailandske bahten er en av en håndfull som har styrket seg mot amerikanske dollar det siste året.
- Når rentene er lave vil ikke bahten vært så sterk og dette vil definitivt hjelpe eksportørene. Det er hva som er mest nødvendig nå, sier Thailands visestatsminister Pridiyathorn Devakula til The Nation.
Den thailandske økonomien klarte så vidt å få en svak økonomisk vekst i 2014 etter måneder med demonstrasjoner og politisk uro som kulminerte med et militærkupp for 10 måneder siden. Den juntautnevnte regjeringen har lovet en økonomisk vekst på fire prosent i år.
Den innenlandske etterspørselen er svak og som så mange andre land setter Thailand sin lit til eksportsektoren. Eksportørene må konkurrere med naboland som Malaysia, Filippinene og Indonesia. I disse landene har valutaene svekket seg kraftig mot amerikanske dollar.
- Alle land er blitt rammet. Jeg har snakket med en malaysisk statsråd som fortalte meg at landets eksportsektor ikke gjør det veldig bra. De var også inne i negativt territorium, sier den thailandske visestatsministeren.
I Sør-Korea sliter eksportørene i konkurransen med den svake japanske yenkursen. Wonen har styrket seg med ti prosent mot amerikanske dollar og japanske yen det siste året.
Utilsiktet valutakrig
Internasjonale finansinstitusjoner har begynt å benytte uttrykket «valutakrig» for å beskrive situasjonen etter de mange rentekuttene i Asia og andre fremvoksende markeder.
- Sentralbankene foretar beslutninger med utgangspunkt i valutakrig, sier sjeføkonom for Asia hos Standard Chartered Bank, David Mann, til Wall Street Journal.
Også Mohamed A. El-Erian, som inntil i fjor var konsernsjef for verdens største obligasjonsfond (Pimco), spør om hva som skjer på valutamarkedene for tiden er en «utilsiktet valutakrig».
«Denne nye runden med aktivisme fra sentralbankene gjenspeiler vedvarende bekymringer om økonomisk vekst. Til tross for vi ser monetære tiltak som en gang ville vært utenkelig, er den globale økonomiske aktiviteten fortsatt under potensialet», skriver El-Erian.
Han mener situasjonen er unik og svært vanskelig å håndtere for politikere og sentralbanker med høy gjeld, høye boligpriser og strukturelle problemer i de enkelte lands økonomier.
«Det er selvfølgelig umulig for alle valutaer å svekkes mot andre valutaer», påpeker El-Erian.
Markedene
Det er en kraftig oppgang ved Tokyo-børsen fredag formiddag og Nikkei-indeksen har igjen satt en ny 15-årsrekord. Hvis indeksen holder seg på formiddagens nivå vil den ende på over 19000 for første gang siden april 2000.
Japanske Fanuc, som er verdens største produsent av teknologien til industriroboter, er vinneren ved Tokyo-børsen med en oppgang på 13 prosent.
Selskapet har vært under press fra hedgefondet Third Point om å øke tilbakekjøp av aksjer. Fanuc, som er beryktet for å holde en svært lav profil, har kontantreserver på 8,5 milliarder dollar.
Også i Kina er det en oppgang til tross for skuffende økonomiske statistikker for de første to månedene. Myndighetene har igangsatt tiltak og nye banklån økte med 1020 milliarder yuan (1325 mrd. kroner) i februar. Dette er 35 prosent høyere enn forventet.
Internasjonale finansinstitusjoner tror det kommer ytterligere lettelser fra Kina de neste månedene.
«De siste lettelsene begynner å ha en effekt, men mer må gjøres. Det vil komme nye reduksjoner i reservekravene til bankene de neste ukene hvis aktiviteten i økonomien forblir lav og kapitalflukten ut fra Kina fortsetter», skriver Barclays i en ny rapport, ifølge Financial Times.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.